UKEN SOM GIKK #8


God søndags-formiddag, fine dere! ♥ Nå er nok en uke gått, og det er tid for å oppsumere uken i korte trekk. Syns ukene bare raser forbi i full fart, vi er allerede kommet til november, helt utrolig hvor fort den siste tiden har gått syns jeg. Eller rettere sagt, dette året. Tiden går så mye fortere jo eldre man blir, merker dere også det? 
Vell, idag er det søndag - det er absolutt en kose-slappe-av-dag hos meg. ;) Jeg vil aller helst bare sitte her i sofaen å skrive, lese, se filmer, høre på musikk med øretelefonene på. Alene tid, kosetid, bare avslapping. Det har vært en tøff uke, mye nytt og krevende, men det har gått så mye bedre enn jeg hadde trodd. Vell, mer om det nedenfor! ;) 

 So, here we go!

♥ Ukens høydepunkt:

Det er uten tvil at det har gått så bra som det har, i forhold til at vi (jeg) denne uken har blitt kjent med den nye BPA-en. Hun er helt SUPER. Valget var riktig denne gangen og, og da må jeg bare si en ting: ALDRI kjims med magefølelsen din, den har som regel rett! Jeg stoler enormt på magefølelsen min, og det har virkelig lønnet seg! Denne uken har vært veldig krevende psykisk, men det har gått over all forventning! Hun er en fantastisk dame med hjerte og hode på rett sted! ♥ Så dette "teamet" vi nå bygger, ja det kjenner jeg virkelig kommer til å bli det beste ever. (Skal skrive ett eget innlegg om akkurat det, hvor viktig det er med teamwork ift pasient/bruker - helsepersonell/hjelpeapperat.)  
♥ Ukens nedtur: ​
At jeg har dissosiert veldig mye. Det er slitsomt, og det er vondt.. Grusomt å miste kontroll over seg selv, miste så mye tid, ikke vite hva man gjør eller sier... Jeg kan ofte le av det, men innerst inne? Så gjør det bare vondt ..... Og er det noe jeg ønsker her i verden, er å bli hel igjen..... Ikke delt i fragmenter... Men ett helt menneske, samlet og sterk. 
Jeg vet det kommer til å komme bedre perioder, der jeg ikke dissosierer hver dag, jeg vet at det er grunnet stresset som har vært i lange tider nå, alt nytt jeg har kjent på, det å informere og fortelle og dele personlige ting med nye mennesker jeg ikke kjenner, det å slippe noen nye innenfor muren min, det er jo alltid skummelt.. Men det har gått fint, tross alt..

 

♥ Ukens opptur: 
Ett sammarbeid her på bloggen. En glede for noen der ute, mer kan jeg ikke si nå. Just stay tuned ;) 


♥ Ukens følelse:
HÅPFULL.
Er det en følelse, egentlig?  Jo, ja, jeg vil i alle fall påstå det! For akkurat denne uken føler jeg på HÅP, på at ting skal bli bedre fremover, at jeg skal få en bedre livskvalitet, føle meg tryggere, og føle mer og oftere på at livet er verdt å leve til tross for mange daglige utfordringer. Jeg er håpfull for fremtiden, og det er lenge leeenge siden jeg har kjent på. Må si det er en utrolig god følelse!

♥ Ukens beste snapchat bilde:

Haha, halloween....

♥ Ukens tanke:

"Det kommer til å gå bra" Ja, det har jeg faktisk tenkt mye på denne uken. At det er ikke over, jeg som ikke trodde jeg en gang skulle fylle 18 år. I alle fall ikke 20. Og her sitter jeg, 31 år gammel, fremdeles i live. Fremdeles kjemper. Det kommer til å gå bra, nettopp fordi jeg har troen på det. At det vil gå bra, det SKAL gå bra. 
 

♥ Ukens sang:  Kesha - Praying


Ønsker dere en så god dag som mulig, ta vare på dere selv!
Stay strong! ♥ Varme, lys og kjærlighet fra,

- Lunaen -

Follow me on FB: Lunach.blogg.no
Follow me on Instagram: Lunaench

 

#Helse #Psykiskhelse #Psykiatri #Ukensomgikk #Liste #DID #Dissosiasjon #PTSD #Personlig #Håp

UKEN SOM GIKK #7


Her kommer UKEN SOM GIKK, litt forsinket, (en dag bare, da) - men bedre sent enn aldri har jeg hørt, så ;) So, let's go! ♥

♥ Ukens høydepunkt:
Overnattingen, som jeg ofte pleier skrive på akkurat dette punktet. Det er fordi å kunne sove trygt er ikke noe som finnes i min hverdag, annet enn når jeg overnatter eller noen er på overnatting. Nettopp fordi da føler jeg meg trygg på at alt går bra. Selvsagt også når vi sitter rundt middags bordet å nyter god mat, god vin som passer til maten, OG ikke minst: Den gode samtalen rundt spisebordet. Det er bare koselig. ♥ Jeg nyter hvert ett sekund, og jeg er såååå takknemlig for at jeg får den pausen jeg trenger hos disse fantastiske menneskene jeg er blitt så inderlig glad i. ♥


♥ Ukens nedtur: ​
At det igjen, skjedde. Enormt svikt i psykitarien, som medførte at ett ungt menneske døde når alt hun ønsket var å få hjelp til å leve. - Det er bare så fryktelig tragisk at jeg har ikke ord... Det verste med dette er jo det at det faktisk KUNNE vært unngått, hun kunne fremdeles vært i live, hadde de bare tatt imot henne når hun ROPTE og skreik om hjelp, - hun ropte så høyt som overhode mulig, men ingen av dem lyttet.. Og nå? Nå er det forsent..... Hun kjempet til siste slutt. Ingen skal si noe annet. Og psykiatrien? Jeg kan ikke en gang skrive ordene jeg tenker om den, for det tar seg ikke fint ut på papiret ............. Jeg er sint. Fordi dette er ikke første menneske som dør under behandling i psykisk helsevern, og desverre heller ikke det siste... :(  

♥ Ukens opptur: 

At opptreningen av beina er i full fart fremover. Idag er det fysioterapi igjen, og jeg gleder meg til å vise henne hvor mye bedre jeg har blitt, og hvor flink jeg har vært å trenet hver eneste dag. Yeahj!! - Det går fremover!
 

♥ Ukens følelse:
Redd. I kjølevannet av nyheten om nylig avdøde Tine, har jeg blitt enda mer redd enn jeg var. Fordi vi sleit med mye av det samme. Og jeg har ofte vært redd for å dø i dissosiativ tilstand, altså - skadet meg selv uten å vite om det, og dø som følge av det. Jeg har hatt flaks mer enn jeg kan telle på to hender at jeg har blitt funnet opp igjennom årene, og fraktet på sykehus i tide. Men nå.. Nå er jeg enda mer redd. For hvor flaks kan jeg ha? Har jeg flere sjangser igjen? Det skremmer meg. Får jeg hjelp ved innleggelse noe sted om jeg behøver det, eller er merkelappen psykiatrien har satt i pannen på meg fremdeles ett hinder? Når det er totalt krise situasjon, vil jeg få hjelp? Jeg tror ikke..... Får jeg opplever stadig stengte dører grunnet: Diagnosene. Symptomene. Passer ikke inn noe sted. Faller mellom alle stoler. - DPS er jeg alltid FOR syk, får jeg høre og avslagene kommer gang på gang. Akutt post? Der er det ett døgn og så ut igjen.. Hvor skal man gjøre av seg når man ikke klarer å ta hånd om seg selv, og er redd for å dø? Når man ønsker så sårt å få lov å leve? Det skremmer meg.. Jeg blir vettskremt.

♥ Ukens beste snapchat bilde:

Uten tvil å motta dette... Akkurat når jeg trengte det. Takk! ♥


♥ Ukens tanke:

"Viss jeg skal klare meg i dette livet, må jeg komme meg LANGT bort ifra psykiatrien." - Den tanken vet jeg flere enn meg har hatt lenge, og flere har også rive seg løs - og: Fått det bedre. Omring deg med mennesker som ser DEG - og ikke kun det psyke ved deg. Vi er ikke sykdommen eller problemene våre, vi er mennesker, vi og. Og heldigvis finnes det mennesker her i verden som ser den personen du ER og ikke kun sykdom og symptomer. Vi ER ikke diagnosen/symptomene våre, vi HAR en diagnose og har symptom. Det er en stor forskjell på det. Se BAK de, så finner du mange andre kvaliteter og egenskaper som må fokuseres på og hentes mer og mer frem i lyset. - Det er først da man kan bli bedre... SE MENNESKE!

Art by: Destinyblue - Out of the woods
 

♥ Ukens irritasjon:
Været, igjen. Vi kan ikke gjøre noe med det, men likevel irriterer det meg - fordi det påvirker både min psykiske OG min fysiske helse. 
 

♥ Ukens sang:  
Meredith Andrews - Can Anybody Hear Me​

 


Ønsker dere alle en så god mandag som mulig!♥ Ta vare, og vit DU ER VERDIFULL! Gi aldri opp! Aldri la noen fortelle deg at DU ikke er bra nok, at du ikke kan, for DU ER BRA NOK AKKURAT SOM DU ER! ♥ 
Legger ved til slutt nå en tale jeg virkelig syns er HELT FANTASTISK, OG SANN.
Lytt til denne kloke mannen. 

♥ William H. McRaven - Change The World​ 

Fantastisk mann, hva? Lytt og lær. Og re opp sengen din ;) 

- Lunaen - ♥

Follow me on FB: Lunach.blogg.no

Follow me on Instagram: Lunaench

UKEN SOM GIKK #6

♥ Ukens høydepunkt:
Det er helt uten tvil i mitt hjerte at kvelden igår ble vellykket. Jeg var utrolig nervøs og spent, for jeg har jo ikke klart å ha besøk av mange venner på en gang her, på mange mnd. Jeg har sett vennene mine svært lite, jeg har vært og er fremdeles ganske langt nede, veldig sliten psykisk OG fysisk, så at jeg klarte kvelden igår? DET er absolutt ukens høydepunkt! Jeg koset meg virkelig, hundre prosent! Det var en god opplevelse, desverre var det noen av mine nærmeste venner som ikke kunne - men det var jo kort varsel siden det var en impulsiv handling, - ja jeg inviterte dagen før. Det er dessverre slik, at jeg kan nesten ikke invitere til noe før dagen er der eller dagen før, fordi jeg vet aldri hvordan dags formen er. Og jeg hater å måtte avlyse. Så det blir ofte å måtte ta ting på sparket. Men men, slik er det. Jeg har lært meg å leve med det, og det går greit. 
Kvelden var super hyggelig, du kan se bilder fra kvelden ved å trykke på linkenn HER: A special and wonderful evening 


♥ Ukens nedtur: 

Det må være at jeg ikke har klart å holde alle avtalene jeg hadde i løpet av uken. Og avslag på to søknader som både legen min og terapeuten min har kjempet for... Jeg hater å ikke klare holde alle avtaler, men når dagen er fryktelig tung og mørk er det å komme seg ut av huset en forferdelig kamp uten sidestykke. Men jeg håper at denne uken som kommer skal bli litt lysere, krysser fingerene for det. 

♥ Ukens opptur:  

At Irene, 13-åringen MEG, når jeg dissosierer, ikke har skadet seg eller gjort noe destruktivt. Hun (jeg) har hatt det bedre, og det er godt å få høre at hun nå stoler på to av de som er her mest hos meg. DET var en opptur uten like. VELDIG glad for det, kanskje slipper jeg så ofte som jeg har gjort å våkne med stygge kutt og lignende i fremtiden.


♥ Ukens følelse:
Forvirret og engstelig. Har hatt mye tunge tanker denne uken, mye tanker om liv og død, om hvorvidt det er noe poeng i at jeg fortsetter kampen for livet.. Tunge mørke tanker har surret rundt, men jeg har klart å la de være der - uten å handle på dem. Jeg har kjempet for å makte klare gjøre det jeg må, som å stå opp, vaske meg, dusje, koke kaffe, spise måltidene, ol. Det vanlige. Og selv om jeg ikke kan bli kvitt tvangs tankene? Så kan jeg velge å la de surre langt bak i hode, og forsøke overhøre dem. Bare la de være der, uten å gjøre noe for å bli kvitt dem, bare forsøke å tenke: "De kommer alltid til å være der, men betyr det at jeg må adlyde?" Nei, jeg behøver ikke det. Så de surrer rundt i hode, men jeg velger å overhøre dem så godt det lar seg gjøre. Musikk hjelper ekstremt mye, og å se på dokumentarer eller filmer hjelper også. (Tips til dere andre som også har det slik).
 

♥ Ukens beste snapchat bilde:

♥ Ukens tanke:
Kan det vær så snill slutte å være så tunge mørke skyer hengende over oss? Kan det vær så snill snart slutte å REGNE? Kan det vær så snill bli i alle fall LITT varmere?! Og - idag, ENDELIG, første dag skinnet solen på noe som føltes som en hel evighet siden! 
 

♥ Ukens irritasjon:
Meg selv.
 

♥ Ukens sang: Coldplay - Adventure Of A Lifetime (Cover Gabriella)
 

- Lunaen - ♥​

Ønsker dere alle en fin kveld, håper dere får en god natts søvn og en riktig så god start på uken imorgen! ♥

Masse varme, lys og kjærlighet fra L♥

UKEN SOM GIKK #5

Ukens høydepunkt:
Den er ikke vrien å svare på - helt selvsagt ansettelsen av den nye BPA-en min, som skjedde denne uka. Jeg var så ubeksrivelig glad da hun takket JA uten en gang å måtte tenke på det. Dette ønsket hun, og dette ville hun. Og jeg? Jeg gleder meg til å bli kjent med henne å ha henne på laget. Vi skal jo være ett team. Det er det som funker - når både de som skal hjelpe OG brukeren/pasienten får være med på alle bestemmelser ol. TEAMWORK, nei ikke slik som det før har vært, nemlig at alle andre rundt deg i helsevesenet bestemte og bruker/pasient bare gjorde som ble fortalt. Nei, nå er det andre tider. Jeg selv fulgte magefølelsen, og jeg tror jeg valgte akkurat perfekt person til denne jobben. Hun var så rolig, sindig, behagelig å avslapppet. Og det er akkurat det jeg behøver, for vi mennesker bli påvirket av hverandre - uansett om vi vil eller ei. Når vi er sammen, så smitter sinnstemningen fort over på den andre parten. Jeg merket i intervjurunden at hennes ro smittet over på meg. Og det er akkurat hva jeg behøver. Jeg er veldig spent, litt nervøs, men mest glad - for jeg tror vi, jeg og hun nye, kommer til å fungere veldig bra sammen. (Takk for at du takket ja til jobben, jeg gleder meg til å treffe deg igjen!)
Team word on grey wooden table

♥ Ukens nedtur: 

Merker godt nå at vinter depresjonen har begynt å krype seg godt tilrette under huden min og inni hode, ja helt uten å spør om tillatelse. Man kan ikke velge den bort, heller. Den bare kommer, men også - heldigvis, når lysere tider kommer forsvinner den av seg selv igjen.. Men det er tungt når det står på. Tiltaksløs, lite krefter og energi. Lite ork til noenting. Tungt å gjøre de enkleste hverdagslige ting som før var hakket lettere å utføre. Utmattet og vondt i kroppen. Er jo ganske giktisk av meg, så kulda hjelper ikke særlig på den heller - føler meg noen dager som en 80 åring fysisk. haha! Vell, jeg puster, jeg lever, jeg kommer meg nok helskinnet gjennom denne mørketiden og.
 

Ett pust om gangen, så ett til.



♥ 
Ukens opptur:  

At jeg takler det bedre enn jeg hadde forventet, at den trygge voksen personen min ikke er hjemme på 13 dager. Det har nå gått 4 dager, og jeg er jo så "bortskjemt" at jeg er vandt til at hun kommer innom hver eneste dag.
Men gruinga uka før og den første dagen var verst. Da var det mye gråt å trøsting. Men jeg tror det handler mye om innstillingen man har, og det å forberede seg mentalt på at personen skal på ferie, og våge å stole på og tro på henne når hun lover og sier at hun kommer hjem igjen. - Dessuten er jeg fryktelig glad på hennes vegner at hun får sommer sol og varme, da jeg vet det gjør godt for henne.♥ Jeg trodde helt ærlig at jeg kom til å ligge gråtende i sengen i 13 dager, men jeg har innsett at jeg takler dette mye bedre enn jeg fryktet. Heldigvis! Vi melder på messenger og hun ringte igår, så dette har gått og går mye mye bedre enn fryktet! Smil! (Og ganske stolt over meg selv at jeg takler det så godt som jeg gjør) Dessuten hjelper det å holde seg opptatt med ting, som f.eks nå som energien er lite tilstede, så er nettflix og dokumentarer en fin ting å få tiden til å gå litt raskere på, og de tunge tankene blir tilsidesatt når man får fokus over på annet. Igår såg vi foresten en dokumentar som heter "Your worst nightmare", fy faen ass- skremmende å se at slike mennesker finnes i denne verden. Mennesker som er så onde at de jakter og stjeler liv. Skremmende å vite at dette er virkeligheten vi lever i, at slike mennesker kan være vår nærmeste nabo uten at vi er klar over det. Det er mange fucked up mennesker der ute ass. Spennende dokumentar, men også skremmende at det faktisk er fra virkeligheten.

 

♥ Ukens beste snapchat bilde:
Ligner på hello kitty sløyfe ;) hehe!

 

♥ Ukens tanke: Takknemlig!♥

"Kanskje endelig, blir det litt orden rundt meg av hjelpe-personer". Altså, når man har fått innvilget BPA-ordning, så er det ikke slik at det er i orden med en gang. Det er mye mye man må igjennom før ting er på plass. Som tar både tid, krefter og energi. Man må gjennom mange møter med kommunen, man må igjennom mange mange intervjurunder som er beintøffe, der du faktisk må dele mye av deg selv som du egentlig ikke har så lyst å rippe opp i gang på gang. Det er ikke sikkert heller de som kommer på inervju passer akkurat DEG, for mye og mest - handler faktisk om kjemi. Du må stole på magefølelsen din. Det er heller ikke helsepersonell, det er helt vanlige mennesker som mest trolig ikke vet eller kjenner til noe av de du sliter med psykisk. Så du må også forklare, dele, fortelle hva du behøver og hvordan de skal gjøre ting når du f.eks dissosierer i forskjellige former ol. Det er en lang prosess og en BEINTØFF prosess. Den kommer ikke gratis, du må kjempe for det!
- Nå har de sett at dette fungerer bedre for meg enn det jeg hadde før av hjelp i hjemmet, som faktisk var mer til skade enn nytte i veldig mange år. Så derfor har jeg fått innvilget flere timer enn jeg har hatt til nå. Det er jeg så utrolig takknemlig for! Jeg søkte ikke en gang på flere timer, men de som hjelper meg med ansettelse, timelister osv, innså at det ikke strakk til ift mitt behov for oppfølging. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg nå har fått flere timer i uken, og derfor kan ansatte en perosn til.

(Takk til Ørsta kommune som virkelig stiller opp nå, og gjør det som er riktig for MEG og MITT behov. For at dere lyttet til meg da vi hadde ett såkalt "krisemøte" på kommunehuset for snart ett år siden. Takk for at dere lyttet og tok det til etteretning. Takk for at dere velger å bruke ressurser for at jeg skal klare meg og kanskje vokse og gro, og få en tilhørighet her ute i samfunnet ved hjelp av BPA-ordningen. Tusen hjertelig TAKK!)

 

♥ Ukens følelse:
Mestring. Jeg føler at jeg har mestret veldig mye denne uken. Det har vært tøft og tunge tak, men jeg har klart det uten å ty til selvskade når det har vært tøft, jeg har klart å være mye mer tilstedet, "her og nå", jeg har klart å være mer sosial, og jeg har taklet kveldene og nettene bedre selv om søvnene har vært dårlig. Så egentlig, så er jeg veldig stolt over meg selv nå. Denne uken har jeg mestret mye, og jeg er også glad for at jeg ser det selv og klarer å kjenne på at jeg er faktisk stolt over meg selv. 

 

♥ Ukens irritasjon:
Jeg tror ikke det er særlig som har irriitert meg denne uka.. Kommer ikke på noe akkurat nå, det eneste er vell at jeg elsker høsten - men 90 prosent av høsten består jo av regn og kulde, noe jeg IKKE liker. Det er så irriterende at den sure vinden og all nedbøren skal ødelegge denne vakre årstiden! - Men de få dagene hvor det er en varm bris, null regn og solen skinner lett gjennom skyene, det er de dagene som gjør høsten så uendelig vakker. 
 

♥ Ukens sang: Alex & Sierra - You Will Find Me​♥
You leave me room for my imperfections
When I'm a mess and you jump right in
If I drift in the wrong direction
You turn the tide and you calm the wind
Anytime, everytime I get lost
You will find me
You will find me
Anytime, everytime I get lost
You will find me
You will find me


Ha en så god søndag som du kan ha! Never give up ♥

- Lunaen - ♥

UKEN SOM GIKK #4

Ukens høydepunkt:
Overnattingen som alltid, det er det koseligste jeg vet. ♥ Når jeg får være der hos de trygge menneskene jeg kjenner så godt nå og er blitt så innmari gla i og trygg på. ♥ Det er den beste følelsen av alle følelser, og den absolut desidert viktigste for å holde meg noenlunde i form. Trygghet. Da klarer jeg å holde meg mye mer "her og nå", være tilstedet i livet, føle meg roligere og mer balansert. Og jeg klare å riktig KOSE meg. Ja, jeg koser meg veldig der. Vi spiser god hjemmelaget mat, omgås både av voksne og ett herlig barn som kommer løpende mot meg med åpne armer og roper "LUNA, JEG EEEEEEEELSKER DEG!!!" (HVEM smelter ikke da!?) :D 
Det er en så innmari god atmosfære der, at jeg sover trygt hver eneste natt jeg er der. Om jeg ikke får sove, om jeg har det vondt eller vanskelig, vet jeg at jeg kan trille inn på soverommet å spør om hun, den voksne, kan være inne hos meg til jeg sovner igjen. Det har jeg fått beskjed om å ikke nøle med, selv om det er kl 04.00 på natten. Slike mennesker er så verdsatt, virker så få av dem - og jeg er så uendelig ubeskrivelig takknemlig for å få være en del av de. ♥ Jeg gleder meg alltid, og gruer meg alltid til å dra hjem til leiligheten igjen. Men jeg vet også at jeg får overnatte igjen, og det er fint å vite at man klarer å stole på noen. For det er ikke en selvfølge. Det tar tid med tillit. - Uansett, jeg gleder meg til neste overnatting, og i mens har jeg det så godt jeg kan her hjemme i leiligheten. ♥

Ukens nedtur:
Da jeg våknet midt på natten og såg at jeg hadde skadet med selv, i dissosiativ tilstand. Mer ønsker jeg ikke å si om det akkurat nå.. har delt litt om det i dette innlegget HER, LINK: Det jævligste jeg vet

Ukens opptur:  
Å få vite at det er 2,5 mnd siden sist selvskade. (nå er jo statestikken min ødelagt da.) Men likevel, 2,5 mnd er jo utrolig bra jobba, som de rundt meg sier. Og jeg er likevel ikke tilbake på start, det er ikke slik det fungerer. Recovery er ikke bare strake veien opp, det kommer skjær i sjøen underveis, men man må bare godta at slik er det, og så gå videre. Tenke fremover igjen. Nettopp det gjør jeg nå.

Ukens beste snapchat bilde:

Ukens tanke: "Hvis de sier motgang gjør deg sterk, hvor sterk er man nødt til å bli da?"
 

Ukens følelse:
Redd. Fryktelig redd for fremtiden. Redd for å leve, redd for å dø. Redd for hva som venter meg i fremtiden. Mye redd. Både i drømmene og på dagtid...

Ukens irritasjon:

En mann som har vært her på døren, som jeg ikke ønsker å ha noen kontakt med overhode. For å beskytte meg selv... Men det er vrient, ja en veldig vanskelig sak...
 

Ukens sang:  Elvira Nikolaisen - Love I Can't Defend♥


- Lunaen - ♥

UKEN SOM GIKK #3


Hei søte dere! Her kommer "Uken som gikk". Synest det er ett av de gøyeste innleggene/listene mange av oss bloggerne har, det å oppsumere uken slik er en fin ting, også så fint å se tilbake på i senere tid også.♥ Ønsker dere av hele mitt hjerte en riktig god helg. Her skal jeg bare ta det med ro hjemme. Slappe av og forsøke hente meg inn igjen etter en bra tøff uke... Sitter her nydusjet i pysjen og klar for bare en rolig kveld hjemme. Noen ganger er det det beste man kan gjøre for seg selv. 
 

Vell, da starter jeg bare :) 

Ukens høydepunkt: 
Overnattingen jeg var på fra mandag til onsdag! ♥ Ååå jeg elsker å være der! Koser meg alltid SÅ mye på overnattingsbesøkene.. Er så koselig å spise sammen, så utrolig godt å få sove ut i trygge omgivelser med trygge mennesker i huset. Sitte i vinterhagen å se på den vakreste utsikten, samtidig som du har gode samtaler til langt på kveld/natt. Er så takknemlig for disse "pausene" jeg får av de gode menneskene mine ♥ ♥ Evig takknemlig for både hus og hjerterom ♥ ♥ 

Ukens nedtur:  
De siste tre dagene har vært særdeles tunge.. Når jeg ikke har klart å holde meg innenfor Toleransevinduet.. Det har virkelig vært vondt, for meg og de to som har vært rundt meg og forsøkt å hjelpe meg. Det er tøft når man kommer seg tilbake til seg selv og vite at man har såret den/de man er så inderlig glad i.. Selvom de forstår det ikke er med vondt vilje eller med hensikt, at jeg ikke er helt "tilstedet". Men det er vanskelig for meg å tilgi meg selv, selv om jeg vet at jeg kan ikke noe for det, at dette er noe jeg må lære og øve meg på.. Men jeg sliter veldig med å tilgi meg selv når dette skjer, og har ennå to dager senere ikke klart å legge fra meg dette selvhatet som svirrer sterkere enn på lenge inni meg.. - Men vi klarte det denne gangen også, ingen selvskading tross smerten som river på innsiden som er fryktelig stor om dagen. 

 

Begrepet toleransevinduet refererer til det spennet av aktivering som er optimalt for et individ ? ikke for høyt og ikke for lavt. Det er i denne sonen vi lærer lettest og hvor vi er mest oppmerksomt til stede i situasjoner og relasjoner. Er man over toleransegrensen, er man i en hyperaktivert tilstand, med forhøyet hjerterate, respirasjon og muskeltonus. Er man derimot under grensen, er man i en hypoaktivert tilstand, med redusert hjerterate, respirasjon og muskeltonus. Grensene for når man blir hyper- eller hypoaktivert varierer fra person til person, og de vil også variere hos den enkelte. De påvirkes av erfaringer og emosjonell tilstand, men også av konstitusjonelle faktorer som temperament. Sosial kontekst spiller også inn; de fleste tåler mer når de er sammen med noen de er trygge på. 

De funksjonelle følgene av et sensitivisert alarmsystem og et underutviklet reguleringssystem forstås som nettopp reguleringsvansker. Terskelen for utløsning av sterke affektive tilstander vil ofte være lav, pluss at affektene lett kan «løpe løpsk» fordi personen mangler strategier og nevrale forutsetninger for å finne tilbake til toleransevinduet 

- Tidsskrift for Norsk psykologforening -

Ukens opptur:  
At jeg har fått kjøpt meg skikkelige øretelefoner. Bose QuietComfort. Det hjelper meg når jeg er overveldet eller altfor sliten av lyder og inntrykk. De er de beste øretelefonene med støydemping. Så vi gikk til innkjøp av det nå som jeg endelig hadde råd til det, og gjett om jeg elsker dem! De er nesten HELT støydempende. Jeg har lånt bestekompisen min sine opptil flere ganger ved tidligere innleggelser, da det ble for mye bråk og støy rundt meg, - noe som trigger til flashbacks osv. Nå har jeg ENDELIG fått kjøpt mine helt egne!

Du kan lese mer om de HER: Bose QuietComfort 25


Ukens beste snapchat bilde:
Dagen derpå, haha! (forrige helg, å gud... vil helst bare glemme den helga! :O )

Ukens tanke: 
"Hold ut, ikke gi opp nå!"

Ukens følelse:
Frykt og reddsel.

Ukens irritasjon:
Meg.

Ukens sang: Christina Perri - Jar of Hearts


- Lunaen - 

UKEN SOM GIKK #2


Ukens høydepunkt:

At jeg har klart å være sosial med flere av vennene mine. Det har absolutt vært en stor opptur! Å mestre det, ikke avlyse tross det ved alle anledninger var det jeg "ville". Det er jo slik det er med depresjon, man kjenner seg totalt tappet for krefter konstant. Nedstemt. Orker ingenting, vil ingenting. Men jeg har denne helgen trosset og gjennomført "på tross av!" Jeg vil ikke bruke begreper som "tatt meg sammen", for det blir så feil. Men jeg har strekt meg, kjenner jeg er fryktelig sliten nå. Men jeg er veldig glad for å ha klart å være mer sosial og ta imot venner på besøk og faktisk vært mer ute av hus enn på lenge.
Her tok jeg og Camilla oss en tur på båthavna og spiste frokost, det var SÅ koselig, og SÅ godt å komme seg ut av husets fire vegger! ♥


 






Ukens nedtur:

Når du vet at uansett hva du gjør i en spessiel, alvorlig og viktig situasjon, og du har faktisk ikke noe valg - og uansett hva du gjør så vet du at det kommer til å gjøre så inderlig vondt.. :'(

Ukens opptur: 

Få cred for "godt jobbet" hos terapeuten. Det er ikke lett å jobbe så hardt med seg selv, når man i tillegg har en del kaotiske ting rundt seg som man ikke får tatt avstand ifra. Er ikke rart man da ikke har mye krefter igjen... Og når man prøver å holde seg opptatt for å ikke tenke på det eller bekymre seg, så blir man totlat utslitt til slutt. DET kjenner jeg ikveld..... at denne helgen? Den har vært litt for mye ........ 

Ukens beste snapchat bilde:



Ukens tanke:

"Jeg slipper aldri fri..før jeg slipper meg selv fri." Det er noenting man aldri slipper fri fra, f.eks fortiden som innhenter enn når det aller minst passer seg, traumer som gjør livet fryktelig vanskelig - ja hver eneste dag er det en lyd, eller en lukt, eller ett ansiktsutrykk eller - ja, hva som helst, noe, - som kaster enn tilbake til det som skjedde. Det er ikke ett valg, det bare skjer. Og man slipper ikke fri, uansett hvor hardt man prøver eller ønsker. Alt man kan er å lære seg å hente seg inn igjen, lære seg å tåle det, lære seg og leve med. Man slipper ikke fri, men man kan - forhåpentligvis med tiden og riktig hjelp og veiledning, lære seg å leve MED...

Ukens følelse:

Sliten.......

Ukens irritasjon:

Husker ikke fra dag til dag, det er vell det som plager meg mest ved å ha PTSD...

Ukens sang:
 
Charlie Puth - One Call Away ♥
 


Håper dere har hatt en så god uke som dere kan ha! 
- Lunaen -♥

UKEN SOM GIKK #1


Ukens høydepunkt:
Uten tvil overnattingen hos noen av mine beste! ♥ Der får jeg hvile og sove trygt. Føle meg trygg. Den viktigste og beste følelsen som finnes. God atmosfære, omringet av gode mennesker, spist god mat, hatt gode dype samtaler, blitt følgt til sengs og hatt ei hånd å holde i. Sove trygt.. Beste døgnet denne uka uten tvil ♥ (Og bildet under, SE utsikten fra vinduet deres. Fantastisk vakkert hva?) Takk B&A ♥ Love you!!♥

Ukens nedtur:

At psykolog-timen gikk ut grunnet sykdom. Slikt skjer, men er kjipt når man har gått å gruet seg i fire dager, og du endelig har kvinnet deg skikkelig opp og våkner til en tekst melding fra poliklinikken kl 08.00 om morgenen fra poliklinikken om at timen ikke blir. Men men, satser på vi er i gang igjen neste uke.

Ukens opptur:

At jeg har valgt å legge meg å sove hver gang jeg har følt behovet for selvskade. Jeg sloss som en helt hver eneste dag nå,ja -  mot meg selv. Det har IKKE vært lett, og jeg merker humøret i disse dager er fryktelig dårlig.. Blir faktisk både lettere irritabel, lettere sur for små ubetydelige ting jeg ikke egentlig ville brydd meg så mye om til vanlig. Jeg er fryktelig mye mer sårbar enn jeg allerede fra før av er akkurat nå.. Ting som kan prelle av går i disse dager rett under huden på meg helt uten filter.
Føler meg enda mer sår og liten enn til vanlig, trenger mye hvile og søvn for å klare å holde ut og holde igjen nå. Faen så vanskelig det skal være da.. Man skulle tro det ble lettere jo lenger det er siden man har skadet seg selv, men sannheten er at det blir bare tøffere og tøffere jo flere dager og uker som går nå i begynnelsen. Så jeg er stolt av hvert ett døgn jeg klarer nå uten selvskade. For trangen er der konstant, 24/7. Og jeg kjemper mot hvert sekund.. Er en grunn for at jeg la meg kl 19.00 igår... 


Ukens beste snapchat bilde: 

Ukens tanke:
"Hold ut for faen"

Ukens følelse:

Urolig. Stresset. Irritabel. Frustrert. Deprimert (og nei, det er ikke som å være litt lei seg.) Forvirra. Fortvilet. Umenneskelig sliten. Redd. Liten.

Ukens irritasjon:
Jeg mener at når helsepersonell har fått gjentatte beskjeder og rettningslinjer for hva de skal gjøre når de kommer på jobb. Så skal det gjøres, også. Når det er avtalt at de skal sende meg tekst melding hver kveld når de kommer på jobb, så skal det da ikke være så fryktelig vanskelig å gjennomføre det. Når jeg nå hele helgen ikke har hørt en pip, kjenner jeg at jeg blir skikkelig irritert. Selvsagt kunne jeg sendt en tekst melding og gitt beskjed, men det skulle ikke være nødvendig. Og det er en god grunn for at de skal følge dette opp. Men det varer noen uker, så må jeg atter igjen gi beskjed til sjefen om at det igjen har gått mange dager mellom hver tekst melding jeg får - og hun må atter igjen sende dem mail om at dette skal gjøres. Det står i deres protokoll. Det skal da ikke være så fryktelig vanskelig å sende en tekst melding............. 

Ukens sang: 
Elvira Nikolaisen - Love I can't defend





- Lunaen - ♥ Ta vare! 

#Psykiskhelse #Psykiatri #Helse #Ukensomgikk 

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017






★ legg meg til som venn
Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!



hits