Gleder meg SÅ til ikveld! SMIL!!! ♥

Hei fine gode dere, og riktig god søndags formiddag til dere!  

I ettermiddag/kveld skal jeg samle noen av mine nærmeste venner her hos meg for juleverksted, og gjett om jeg gleder meg så inderlig mye!!! For den siste tiden har jeg ikke hatt energi eller krefter nok til å være særlig sosial, og det er lenge siden jeg har sett flere av de.
Så dette blir en veldig koselig og gøyal kveld! 



Jeg fikk hjelp igår til å slå ut klaffene på kjøkkenbordet, og har lagt på en voksduk, fylt bordet med mye stæsj til å lage både kort og hva enn nå måtte ønske å lage! Om man bare vil være samme, så er DET også helt greit. 
Julebrusene på glassflaske står klart i kjøleskapet, julekaker av alle slag er kjøpt inn i tillegg til julebrød. Kakao med krem er også en herlig ting på slike kalde kvelder som vi har nå.
Juleverksted er så utrolig trivelig, det er så kos å være sammen og bare sitte å pussle med ting rundt ett bord, prate, le, høre julemusikken i bakgrunnen, - åååå dette gleder jeg meg ordentlig til! 



Det er jo ikke å legge under en stol at den siste tiden har vært ekstrem tøff. Da er det så godt å ha slike dager som idag, der jeg tar det helt med ro i formiddag - alene. Slik at jeg ikke er sliten når kvelden kommer og derfor klarer å være tilstede i meg selv, og være HER OG NÅ, ja kose meg sammen med de jeg er så inderlig glad i! ♥ 
- De har stått i de tøffeste periodene sammen med meg, og aldri viket unna uansett hva som har hendt. Jeg er ubeskrivelig heldig og enormt takknemlig for å ha venner som dette. De er GULL verdt! Og jeg elsker de alle så ubeskrivelig høyt! 

 

Jeg håper dere får en hyggelig dag og kveld, ta så godt vare på deg selv som du kan! ♥ ♥ 
Masse kjærlighet, varme og gode tanker fra meg! ♥ ♥ ♥ 

 

- Lunaen♥ 

Life isn't perfect but your nails can be ;) ♥

Hei dere! Idag har jeg hatt en fin dag, så akkurat nå sitter jeg bare å hviler før jeg skal gjøre litt "hjemmelekse" til terapi-timen imorgen. Idag hadde jeg besøk av søsteren min og tante barnet mitt, en så forståelsesfull søster skal man lete lenge etter. Var super kos å være sammen med dem idag. Takk for at du er søsteren min 

Så kom venninnen min å hentet meg, vi hadde avtalt for noen dager siden at vi skulle legge negler sammen IDAG. Og det ble det! Hun la på seg og jeg på meg. Vi pratet, drakk kaffe og hadde super hyggelig timer sammen. 


♥ Her ser du resultatet, jeg syns de ble kjempe kult!



Siden neglene mine har vært helt ødelagde i det siste året da jeg ikke har orket eller brydd meg så mye om det, slik som før.. Så nå var de så korte at jeg ville feste på tupper å få litt lengde på de. Jeg liker denne lengden, og jeg liker å ha de nesten helt firkantet, jeg syns det er finest på meg og aller viktigest - det er det jeg trives best med. ♥


Så her satt vi, masse stæsj å styr vettu! Skikkelig jentekose dag idag. Det trengte vi alle idag tror jeg ♥♥


 


 





Ble veldig fornøyd med resultatet, glad jeg valgte disse fargene! ♥ 



Nå skal jeg ordne meg noe kvelds mat snart, så skal jeg sette meg å lese kapittel 1 i boken "Tilbake til nåtiden", som er en bok jeg og terapeuten min begynner å jobbe med. Det er en bok om traume reaksjoner og traume- mestring, oppgaver å gjøre ol. Den vil nok hjelpe meg til å få en bedre livskvalitet. (Skal skrive mer om boken senere.) ♥ 

Håper dere har hatt en så bra dag som mulig. Masse klemmer fra L 
Ta vare!

 

- Lunaen - 

God morgen, alle fine hjerter! ♥ Idag er en spennende dag!

Hei og riktig så god morgen, fininger! ♥​ Håper dere har hatt en god natt i natt og en bra morgenstund.
Idag er det mye planer på tapetet her, så jeg må komme meg i dusjen snart så jeg blir klar i tide! Jeg skal nemlig overnatte to netter borte, og gjett om jeg gleder meg! ♥ Hvile, avslapping, gode samtaler, nydelig middager og trygge netter med god søvn. Gud så godt det skal bli! ♥ ♥ 





Og guess what! Ikveld skal jeg på BADING i varmtvanns basseng!!!
Oi damn, gjett om det blir spennende! For jeg klarer jo ikke å gå ordentlig ennå, - men fysioterapeuten sa at trening i basseng er SUPERT for meg, og at nå som jeg har kommet meg såpass som jeg har så er det HELT RIKTIG tidspunkt å prøve! Jeg er veldig spent, og må innrømme litt nervøs også.. Mye grunnet at jeg ikke har vært i basseng siden jeg var i Spaina og kunne gå uti selv. Heldigvis er dette ett sted hvor det er tilrettelagt for mennesker med fynksjonsnedsettelse, så der er rullestol som man kan bruke til å trilles ut i vannet. Jeg gleder meg masse masse, varmt vann blir godt for kroppen nå i denne kulda altså! ♥ Men jeg er fryktelig nervøs også kjenner jeg nå! 
Wish me luck!! 



Men først nå er det time hos psykologen, så jeg skal nå få i meg frokosten min og en heeeel god del kaffe, så er det å komme seg i dusjen å få ordnet meg til jeg må ut i det guffne været. Når jeg kommer hjem er jeg alltid så sliten etter timen at jeg pleier å sove en god del.. I alle fall ligger jeg i senga helt utmattet.. Heldigvis blir jeg ikke hentet før kl 18.00, så har tid til å pakke i ettermiddag.. 

Vil ønsker dere alle en så god dag som dere kan ha i den situasjonen dere er i.  Og håper dere tar så godt vare på dere selv som dere klarer! Varme klemmer fra meg til den som trenger det ekstra mye idag ♥ 
Heier på dere alle 
♥ ♥ 


- Lunaen - 

L♥VE TO STAY H♥T

Hei gode dere!Beklager jeg skriver så lite nå i forhold til før, og i forhold til hva jeg ønsker.... Jeg er i en litt (veldig) turbulent periode nå der jeg dissosierer ekstremt mye, og i etterkant er jeg så sliten at jeg ikke gjør annet enn å hvile og slappe av så godt det lar seg gjøre... Håper dere har tålmodighet med meg. 

Det er som alltid før, når EN ting går riktig vei (som nå, spiseforstyrrelsen) så går andre symptom til H----- som nå, dissosierer hver dag... Men heldigvis har det ikke vært noen selvskading på mange mnd nå, og det er jo bra.
Men jeg skulle ønske det var fordi jeg følte at jeg ikke behøver eller fortjener smerte, fortjener å skade meg.. Men det er ikke det, jeg føler jeg fortjener det mer enn på lenge....... Men jeg klarer holde igjen fordi jeg vet de rundt meg blir så redd og lei seg..... Men man klarer ikke det i lengden, man må gjøre det for seg selv.
Jeg skulle ønske jeg nå hadde kommet så langt at jeg kunne klare å lavære for en annen grunn enn det, nemlig at jeg følte jeg selv hadde en verdi, at jeg fortjener bedre enn å skjære i meg selv, at jeg ikke har grunn for å straffe meg osv... Men nei, jeg har ennå ikke kommet heeeelt dit. Jeg gjør det fremdeles, for andre. 
Og jeg vet, dessverre, - det smeller til slutt. Slik som alle andre gangene jeg har gjort det for andre...Jeg må jobbe mye med dette, for å unngå at jeg får tilbakefall.
 Jeg skulle ønske jeg kunne føle selv slik som de rundt meg gjør, at jeg ikke trenger å straffe meg... Jeg har ingen grunn til å straffe meg sier de, men likevel klarer jeg ikke tro på det. Jeg tror helt ærlig, helt oppriktig, jeg fortjener å ha straffe meg. Fremdeles...
Og det er leit, at jeg ikke klarer ta til meg det de rundt meg sier.




Vell.. Idag fikk jeg besøk av en av mine bestevenner, og ble kastet tre pakker mot meg... Gjett om jeg fikk sjokk!!!!! TRE deler av Kari Traa ullsett! - Snakk om å bli sjokka!!! - Og glad, selvsagt! Men jeg sa helt tydelig og klart til han at nå fikk han ikke kjøpe noe til jul, at dette måtte være julegaven! Så snilt!!! <3 

Herregud! Så deilig dette ulltøyet er ! Så behagelig å deilig å ha på!!! ♥ Kan ikke få skryte nok av det ♥ Mykt å godt!!




Nå må jeg avslutte før jeg ikke får publisert, kjenner meg sliten av dagen og vet aldri når jeg skifter (dissosierer), så nå får jeg avslutte så jeg i alle fall har fått sagt HEI til dere idag. Stoooor klem til dere alle, krigerne mine! ♥♥


Ønsker dere en god natt!! Måtte dere få gode drømmer, og en god natts søvn! 
God klem fra meg til dere! ♥♥♥

- Lunaen -

En vanskelig dag, men jeg skal komme meg igjennom den! Ha en dag! ♥



GOD morgen kjære dere!♥ Og riktig så god mandag as well!♥ En ny uke på gang, og den er full av positive ting for meg.. Selvom denne dagen er en dag jeg ikke vil forholde meg til.. Noe mer om det vil jeg ikke si. Natten har vært strevsom full av tankekaos, selvklandring og selvhat, null søvn med svært tunge mørke tanker. Men jeg vet hvorfor, og derfor holdt jeg ut uten noen form for selvskade.. - Noen dager i året er verre enn andre, dager der man bare må gjøre det beste ut av det og "ha en dag", og huske på at det kommer en ny dag imorgen som sannsynligvis vil være LITT bedre i alle fall. ♥

Jeg gleder meg til onsdag-fredag, det er trygge fine gode dager. Og jeg holder fast i dem når det stormer idag, og mest trolig imorgen da jeg skal i terapi igjen. Nå har jeg tent stearinlysene på stuen, kokt meg en kanne kaffe og allerede klart å få i meg frokosten min. (Ferdig påsmurt i kjøleskapet fra igår. DIGG!)  For slike dager som idag? Da er det ekstra tøft å få ned noe som helst... Så når det er ferdigpåsmurt letter det på en måte litt..



Er bare innom for å ønske dere alle en så bra uke som mulig! 
Håper dere vet at dere er VERDIFULLE og at dere FORTJENER Å HA DET BRA. 

- Lunaen - 

#Helse #Psykiskhelse #Psykiatri #Traumer #Trigger #PTSD #DID #Dissosiasjon #Nyuke #Håp

Er du flink til å sette av tid kun for deg selv?

En dag i stillhet, en dag for ettertanke, en dag for takknemlighet.
En dag for å sortere inntrykk og hente inn nye krefter.




Hei hei kjære gode dere! ♥ Først vil jeg bare takke dere alle for alle de fine tilbake-meldingene jeg har fått den siste tiden, fy søren dere er bare nydelige! Det rører meg langt inn i hjerterota skal dere vite, og jeg setter så uendelig pris på dere! Tuuusen takk for at dere er her, og  vit en ting: Jeg heier på dere alle like mye som dere heier på meg!! ♥ ♥ 
 

Idag har jeg en "alene-dag" frem til BPA i ettermiddag, jeg kjenner den siste uken har vært virkelig tøff for både kropp hode og sjel, så idag trenger jeg bare roe helt ned og ta en "timeout", få hente meg inn igjen uten inntrykk fra noen kant. Det er godt å endelig tillate seg å si "Nei, idag passer det ikke", tillate seg selv å sette grenser og kjenne etter hva man selv trenger akkurat her og nå. Grensesetting er fryktelig vanskelig, jeg jobber fremdeles med å ikke ha dårlig samvittighet for å si nei til ting, men jeg har blitt mye flinkere til å tenke at jeg har også lov å si nei, jeg, som alle andre - må først og fremst ta vare på oss selv og våres behov, for om ikke kan vi heller ikke være til nytte eller glede for andre.

Så det å sette grenser og si nei, er noe vi alle må gjøre iblant. Mange brenner seg ut og blir syke av å være "ja" mennesker, og jeg var en av de. Nå har jeg endelig skjønt at jeg er ikke egoistisk eller slem fordi jeg setter av tid kun for ro og hvile, "Luna-tid" som jeg pleier kalle det, for det er nettopp det jeg for å holde meg mest mulig i vater. Alle trenger vi tid for oss selv, for å innhente nye krefter og bearbeide inntrykk, alle trenger å ta seg en "time-out" inni mellom, noen oftere enn andre. Jeg kunne vært enda flinkere til det, og det er noe jeg må jobbe med, denne forbanna "balansen" alle snakker om. Ja den som er så forferdelig vanskelig å finne.

Men idag har jeg i alle fall en dag for meg selv. Jeg sitter her i pysjen, uten sminke og drikker kaffe. Spiste nettopp en nydelig fiskesuppe til lunch og har lakket neglene mine i en lysegrønn tone. Jeg har tent stearinlysene i stuen og lytter til rolig fin musikk på lavt stille. - Det er en avslappet dag, og det er akkurat det jeg behøver idag. Det er livsnødvendig for å ikke brenne seg ut, jeg merker at tar jeg disse "time-out"ene så holder jeg meg mer samlet, og mer MEG. Derfor kjente jeg idag mårres at idag? Idag skal jeg ikke gjøre noe annet enn å bare samle krefter, også kalt "Luna-tid". 

Er du flink å sette av tid til kun deg selv? Er du flink å sette grenser og våge å si nei når du kjenner du ikke har overskudd? Jeg har i alle fall fått erfare at det er en absolutt nødvendighet for meg å gjøre, om jeg skal klare å holde meg i best mulig form. Jeg syns fremdeles det er vanskelig å si nei noen ganger, men jo mer man øver seg på det jo lettere blir det med tiden. Før kunne jeg få totalt angst fordi jeg var sikker på at nå ville vedkommende jeg sa nei til, "det passer ikke" - ville bli sint på meg, eller ikke likte meg lenger, jeg hadde totalt noia når jeg sa nei de første gangene fordi jeg trodde at alle tenkte at jeg var egoistisk å ett forferdelig menneske. Men når jeg har snakket med andre voksne personer rundt meg, både i helsevesenet og ellers, så sier de til meg at ALLE mennesker sier nei iblant, og at det er hverken egoistisk eller stygt, man MÅ si nei inni mellom, om ikke blir man jo totalt utslitt. 
 

Det er godt å få ha en dag for seg selv. Der man kan bare sysle med ting hjemme, se filmer eller gjøre noe kreativt. Bare slappe av å kose seg. Det er viktig å kose seg i sitt eget selskap, noe jeg gjør faktisk. 
Håper du får en avslappet og god helg, kjære deg.
Og husk: Å si nei er ikke egoistisk, alle gjør det, - det handler faktisk om noe så enkelt, men så vanskelig, som å ta vare på seg selv! 


(Google pic.)

Stor klem og gode ønsker for helgen fra,

Lunaen

Kari Traa shopping idag med BFF, - God investering!

Hei fine dere! ♥ Idag har vært en relativ DYR dag, haha, økonomisk sett. Men nå er jeg i alle fall klar for kulda som allerede har snike seg raskt innpå oss her i bygda. Snøen er kommet langt ned i fjellene og om natten har det flere ganger vært minus på grdestokken, - så ullundertøy er ett must!
Jeg kjøpte Kari Traa ifjor også, det er jo ikke å legge under en stol at det er noe av det beste på markede ift kvalitet. Dessuten nupper det heller ikke det sette jeg kjøpte idag! Hurra!
Ifjor kjøpte jeg den billigere sorten - som absolutt ikke er varm nok nå, spesielt ikke nå som jeg sitter så mye og er i lite bevegelse. Jeg har veldig dårlig blodsirkulasjon i beina og fryser derfor fryktelig lett på underkroppen, så nå har jeg kjøpt ett helt HERLIG sett ullundertøy, OG en varm og god fleecejakke! Og i tillegg må jeg jo bare si at jeg ELSKER både mønsteret og fargene! Det kvikker jo skikkelig opp i hverdagen! (Vær så god Kari, for gratis reklame, haha!) ;)


Her ser dere Fleecejakken, er den ikke FIIIIN!:






Og når man er på handel med bestekompisen sin, og han er drit sliten og lei, da blir selfiene våre deretter ;) HAHHA!!! (I LOVE YOU BFF!) ;) hihihi!

Og her ser dere ullundertøyet, sååå mykt og deilig å ha på! :





(Alle bilder i innlegget er tatt av @Sindre Fremmerlid.)

Det har vært en super koselig dag sammen med Sindre! ♥ Vi tok en kaffe også på senteret (ute vel og merke), merket det var fryktelig lenge siden jeg har vært der, haha. Husker før i tiden satt vi der jo hele tiden, fatter ikke en gang at jeg orket! Det er så travelt og så mye støy på slike kjøpe senter, så var godt å komme hjem og pakke ut og slenge seg på sofaen med en varm kopp kaffe nå. ♥
I ettermiddag kommer BPA, det gleder jeg meg til! Har kjøpt to nye lyslenker som var på salg, skal vise dere senere når vi har fått hengt dem opp! Det er SOMMERFUGLER! ♥ ♥ ♥ Tror det blir kjempe fint å ha dem hengende i vinduet her på stua! 

Hvordan har dere det idag?
VARME TANKER OG KLEMMER fra en smilende men sliten,
- Luna ♥ Ta vare!


Follow me on FB: Lunach.blogg.no
Follow me on Instagram: Lunaench


#Karitraa #Ullundertøy #Klær #Vinterklær #Ull #Karitraaull #Shopping #BFF #Bestfriends #Agoodday

Kiss And Cry

KISS AND CRY
 



Carley Allison, letter to cancer
: "
In a figure skating competition, the area where you get your scores is called a kiss and cry. It was created by champions who came long before me, who realized its not about what happens when you?re in the box, just how many time you?re in it. How many time you keep putting yourself out there for marks and keep coming back no matter what the results are. Treat funerals like triumphs. What did that mean? It means that life is full of moments in which you can choose to smile or to not smile?. These last 2 years have taught me so much that I refuse to believe the cancer inside of me is a killer. It doesn?t mean it?s nice, but we all can make the choice. And I choose to smile. That?s my triumph.? A lot of things where kisses, cancer was my cry. But that was not my only score. See, you may take me away from all of this, but you also remind me that I got to leave my mark. And that I am surrounded by love."


Bilder fra filmen, dere kan se den på Nettflix - anbefaler den ♥







Den ekte Carley Elle Allison, født 1995 - døde i 2015. Rest in peace♥

GOOD NEEWS! En VELDIG glad og optimistisk LUNA ikveld!


Hei hei fra en veldig sliten, overveldet MEN optimistisk og glad Luna! Smil! ♥
Jeg sitter her med rolig musikk på ørene, julebrus på glass og ett hode fullt av inntrykk som jeg ikke klarer å bearbeide ei dempe og roe, uten å skrive dem ned. Slik er det ofte for meg (og sikkert mange andre), å skrive hjelper for å sortere dagens mange opplevelser, samtaler, - ja alt av sanseinntrykk.


Dagen startet med fysio, ja som jeg har nesten hver mandag. Jeg har trenet hver eneste kveld siden sist som var for faktisk tre uker siden, og gjett om det har gitt store resultat!!! - Hun var så imponert at hun stod med tårer i øynene da jeg viste fremskrittene jeg har tatt! - Vi hadde en kjempe bra og lærerik time idag, og tårer og latter stod løst hos oss alle.
Jeg fikk også nye øvelser jeg skal gjøre, og jeg er veldig glad for at jobben jeg gjør viser resultat!
Fra å nærmest ikke kunne løfte beina opp fra gulvet selv om jeg tok i ALT i min makt, til å nå kunne løfte de mange mange cm opp, er utrolig forbedring! Å kunne klare å gå med rullatoren, og ikke HELT stakato som i begynnelsen, - men med mer FLYT og det at jeg nå faktisk kan KJENNE at beina berører gulvet - FOR er følelse!! HURRA!! - Jeg er SÅ glad for at jobben jeg har gjort VIRKELIG virker, og jeg er SÅ gira på å fortsette å trene da jeg SER at det HJELPER, DET FUNKER, OG jeg kommer til å kunne GÅ igjen!

JEG HAR ENDELIG TROEN! Sånn HELT sikker -
JEG KOMMER TIL Å KLARE GÅ IGJEN! HELL YEAH! ♥

Idag har vært en av de GODE dagene. Ja en av de jeg stadig prater om. En av de man må huske når de tyngste er der. Når man ikke ser noen grunn får å stå opp av sengen i det hele tatt, man ser ikke lys og mørket sluker hele sjelen din. Dette er en av de dagene jeg kommer til å tenke på når de dagene er, for idag har vært en av de gode
- For idag har jeg hatt besøk av den ny ansatte BPA-en. Og takk gud jeg stolte på magefølelsen min, for vi klaffet bra. Jeg kjenner at dette? Det er starten på noe bra, noe. Noe trygt noe. Noe som vil gjøre at jeg har sjanse til å vokse, lære og sår kan få tid til å leges. - For når man føler seg trygg? Ja da tåler man mer. Og man kan makte og man kan våge å gå dypere i ting i behandling når man vet man er trygg og har oppfølging i etterkant, enn viss man vet man skal hjem å være alene.
Nå som jeg har fått tildelt flere timer i uken med BPA, har jeg derfor mer sjanse til å jobbe med de tyngste tingene, fordi jeg vet jeg er trygg etterpå. Jeg er ikke alene, jeg har noen som kan være til støtte og trygghet viss det blir for tøft.
 Jeg tror TRYGGHET er det jeg har størst behov for..

Sååå takknemlig for dager som dette! - Dager hvor jeg føler ting går fremover, og ikke bakover. Hvor jeg føler en slags ro over situasjonen jeg er i, at det kommer til å bli bedre. Kanskje ikke imorgen, eller neste uke, men en gang. En dag. Jeg må bare jobbe meg gjennom mye tøft fremover, men i enden av det - så vil det være verdt det. Jeg bare VET at det kommer til å være verdt kampen. Og jeg gir meg aldri! ♥
 

- Lunaen - 

På ----- er jeg ?


Sunday.. de finnes for å gjøre minst mulig, tenker jeg. Idag i alle fall. Været er lite å skryte av, kulda har satt seg i hele kroppen min og jeg er rett og slett ubrukelig til noe idag. Haha, slik er det. Vinteren nærmer seg med storskritt, og jeg er så langt ifra klar for den som det overhode er mulig å bli. Idag er det kun pysj, snacks og dokumentarer som står på planen. Gjøre minst mulig å slappe av mest mulig. Det er søndager, det.
Vell, fant en slik liste igjen som jeg vet folk liker så godt, men jeg improviserte litt, da noen ting ikke passet helt til i mitt liv.. Well, here we go then.


Akkurat nå er jeg..
Sløv som faen.. Sitter i pysjen og drikker kaffe, hater på været og nysnøen som har kommet altfor langt ned i fjella. Gruer meg til denne tiden, særlig nå som jeg ikke er på beina ennå. Er MYE bedre, men kan ikke kvitte meg med hverken rullestolen eller rullatoren ennå.. Og det skremmer meg med tanke på snø snart, blir jeg innestengt da....? Hum.. 

På skolen var jeg..
Blid og omjengelig, pratet kanskje litt for mye i timene syns lærerne, hehe (ukonsentrert, ja) - og likte friminuttene aller best. ;)


På psykiatrisk var jeg..
Snill pike. Men etterhvert som årene gikk, og jeg fikk språk - begynte jeg å si når nok var nok. Eller når det var noe jeg oppfattet som urett. - Var nok en av de som de mente var vanskelig (umulig) å behandle, da jeg har svært så sammensatte problemstillinger, og få i helsevesenet i 2 linje tjeneste har nok kompetanse på det. Dessverre.


Om morgenen er jeg..
Endret meg. Jeg spratt opp av senga lys våken kl 06.00, hadde en innebygd klokke er jeg sikker på. For jeg våknet alltid på samme tidspunkt i mange mange år, men nå? Må nok nedgradere meg til B-menneske, tidligst som er OK er rundt 09.00. (Litt irriterende egentlig)


Om kvelden er jeg..
Tankefull og veldig sliten. - Behov forstillhet, og alenetid. - Samtidig trygt å vite at jeg har noen å kontakte om det er noe. Elsker å kunne sitte i senga å skrive, mens jeg vet noen sitter i stuen og strikker eller leser. De kveldene er sjeldne akkurat nå, men jeg tror det skal bli flere av de fremover når ordningen er i gang. Blir godt å kunne sovne å føle seg trygg i sin egen heim.. 


På byen er jeg..
Alltid på dansegulvet. Elsker å danse. Ikke særlig flink sånn egentlig, men syns likevel det er kjempe gøy. (Gleder meg til å stå på beina igjen!)
 

På nachpill er jeg..
Så å si nesten aldri å se... Lurer meg ut av pubben før det stenger i all stillhet, rett hjem å sover. Deilig. Er ikke aktuelt å ikke sove hjemme etter en kveld ute. 


Håper dere får en avslappet søndag, take care ♥

- Lunaen - 

Happy weekend! ♥



Hei søte dere! 
Har super dårlig tid, blir snart hentet nå, faktisk om eksakt fem minutter eller mindre! Så liiiiiitt stressa her nå! Men ville bare stikke innom for å ønske dere en riktig god helg! Og håper virkelig dere får en super fin, en! Her er det grått å tåkete vær, ikke akkurat sælig oppføltende, merker blir veldig vær sjuk, lat og alt er ett ork. Men slik er det hver eneste mørketid, - heldigvis går den over er bare tungt når det står på.
Skal som sagt på overnatting til imorgen, gleder meg til det! Er så godt å få sove ut inni mellom, og spise middag og ha hyggelige samtaler på kveld til langt på natt. Det blir herlig! ♥ Nyter hvert ett sekund der, trygt og godt. Hviler og slapper av. 

Må bare avslutte nå, ønsker dere alle en så god helg som mulig! Ta vare på deg selv, ok? Du er verdt det!
- Kos og klem fra Lunaen! 

Good morning! ♥



Hei kjære dere! ♥ Og god formiddag! Det er ennå morgen her hos meg, sitter ennå i pysjen med min andre kaffe kopp, jeg lå lenge idag da jeg sov litt urolig i natt, men etter kl 06.00 sov jeg godt helt frem til kl 09.00, og gjett om det var godt.
Idag er det kun samtale med lege, ellers får jeg frokost besøk, eller lunch kanskje, av en av de tryggeste voksen personene jeg har rundt meg på privaten. Det blir koselig, endelig har hun kommet hjem fra ferie! ♥ Ellers skal jeg vaske litt klær og gjøre litt husarbeid, og verdens beste bestekompis kommer en tur også senere idag. ♥
Så det ser ut til å bli en veldig koselig dag. ♥ Har ikke BPA eller noe oppfølging idag, så godt å ha venner som stikker innom da :) Smil 

Bare innom en tur for å ønske dere alle en super fin torsdag! I alle fall, en så god som mulig!
Ta godt vare på deg, du er VERDIFULL! ♥ ♥ ♥ 

Masse klemmer, og kjærlighet fra, 
Lunaen - ♥

TAKK til dere alle som er her..

Idag blir det mest trolig stille her.. Jeg sitter å drikker morgen kaffen og må snart kle meg godt, for skal til terapeuten på poliklinikken i Volda snart. Og etter det vet jeg ikke hvordan formen er, så ville bare si ifra at det er ikke sikkert det blir noen innlegg idag... - Vi får se hvordan timen går. Er den veldig tøff blir jeg ofte sengeliggende. Noen ganger går det litt bedre, og jeg håper inderlig det blir en sånn dag idag. For kroppen verker, kanskje ikke rart med det værskifte vi har konstant, enten iskaldt en dag, så regn og vind neste, så en mild, så frost igjen. Fy f--- Gjett om det kjennes i beina idag. Men jeg får bite tenna sammen å prøve komme meg i gang her nå, kle på meg, og ordne meg litt til å komme meg ut av døren. Den dørterskelen er som mount everest noen dager ass.. MEN jeg har klarte det før, og jeg klarer det idag. Jeg vet det. 


Vil bare be dere ta godt vare på dere selv, og dine nære. TA GODT VARE PÅ HVERANDRE.


♥ Så vil jeg si TUSEN HJERTELIG takk til alle dere som bryr deg, heier på meg, viser kjærlighet og omsorg, selv når jeg tråkker feil noen ganger og faller, selvom det er tøft å være nær noen som sliter, jeg er så uendelig takknemlig for at dere holder ut med meg! Og bærer over! - Og jeg er så glad for at dere kan se bak alt og faktisk se MEG, Luna, ikke bare sykdom,  for jeg er så mye mer enn bare det! Takk til alle dere som kjenner meg på privaten, takk til alle dere som jeg har blitt gode venner med gjennom sosiale medier, til bekjente, og takk til alle andre følgere som kommenterer og hilser! ♥ 
- IKKE GI OPP vær så snill, vi har ikke fler å miste! - Vi må stå sammen, så skal vi klare dette! Jeg heier på dere! 
♥ 

Masse masse MASSE kjærlighet, lys og varme fra
- Luanen - idag. Ta vare.. okey?  

A special and wonderful evening ♥

Hei kjære dere! Og god formiddag! ♥  Sunday, en rolig dag her i hus. Helgen har gått så utrolig fort syns jeg! Hvordan har dere hatt det i helgen?? ♥

Igår hadde jeg en veldig veldig fin kveld! Og jeg må helt ærlig si at det har vært den beste på veldig veldig lenge. Det å være sosial inni mellom er så viktig, selv om man tror man ikke makter det, så er det NOEN ganger viktig å presse seg litt. Ikke for mye, ikke for ofte, men noen ganger. Det kjenner enn selv best, når tiden er inne for det. 


Det er stunder som dette, som gjør at man holder ut disse periodene hvor alt føles så håpløst og mørkt ut. Disse stundene med lyspunkt, gode venner som bringer frem latteren din, smilet ditt, og de hyggelige samtalene rundt bordet. Tuller og tøyser, ler, synger, og spiser god snacks med en nydelig rødvin i glasset. Kan det bli bedre enn det? ♥  
Jeg storkoste meg! Og kjente virkelig på at livet inni mellom KAN være godt å leve. En inderlig god følelse! Og en VIKTIG en.







Meg og to av jentene mine ♥ ( Gullpaliett kjole fra Cubus)

(mobil bilder ass, sorry for den ekstremt dårlige kvaliteten :/ )





Ost og kjeks, herrefred så godt det er! Himmelsk! Vi kjøpte jo inn ALTFOR mye, så har nok til minst to slike kvelder til! heheheh! Men bedre å ha for mye enn for lite, mener nå jeg ;) 

Nå har BPA-en min kommet, hun skal være her til kl 18.00. Er så godt å ha henne her, hun er helt fantastisk! Digger den dama, blir alltid så glad av å være sammen med henne. Om jeg er dårlig, liten og sliten, får jeg hvile i armkroken hennes. Så vakker er hun, gjett om jeg er blitt glad i henne! Er så utrolig takknemlig for at hun sa ja etter inverjurunden vi hadde for mange mnd siden. Hun er akkurat en sånn person som jeg trenger rundt meg. Som lytter, gir råd, viser meg hvordan gjøre ting jeg lurer på, vi har samme humor og ler mye. Hun takler alle sidene av meg, og jeg er så ubesekirvelig glad for at hun tar vare på alle delene av meg. Vi er det beste teamet ever! ♥ 


Skal prøve å komme med "Uken som gikk" ikveld, men kan hende det ikke blir før imorgen. Men det kommer! ♥
Ha en så god dag som du kan ha! ♥♥ Ta vare! 

Her er det sol ENDELIG, så skal sette meg ut å nyte den en stund nå. ♥ Vi "snakkes" ! 
- Lunaen - ♥ 

Today will be a GOOD day. ♥ 



God lørdags morgen! ♥ Eller morgen og morgen, det er vell formiddag blitt allerede. :) Sov dårlig i natt, merkelig at det er kun på morgenkvisten søvnen vil hente meg i drømmeland, men men. Idag skal jeg bare ta det fullstendig med ro, bare slappe totalt av, fordi ikveld er det første gang på mange måneder jeg har invitert venner over på besøk. Jeg er spent, fordi det er så lenge siden jeg har klart å være sosial med flere mennesker på en gang. Men siden jeg i formiddag og hele dagen bare tar det med ro, tror jeg dette skal gå bra. Det blir jo bare mine nærmeste venner, og jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å se dem igjen. Det blir nok en veldig hyggelig og rolig kveld, med ost & kjeks og litt rødvin.

 

Igår kveld var Arne her, vi såg en film på Cmore som het Brace for impact, den var litt treig syns vi, men samtidig en god story. Så vi såg den ferdig mens vi spiste junk food - cheese burger tallerken fra Ose kiosken, (beste junk food sjappa i bygda!;) Og god service, alltid smilende hyggelig betjening der! ♥ 





Nå skal jeg få i meg litt lunch, og bare slappe av, ordne litt i hus og heim før jeg kommer meg i dusjen og ordner meg for en trivelig kveld med gode sjeler ♥ 
Håper dere får en fin kveld alle sammen. Ta godt vare på deg selv, og de rundt deg. 

Masse klemmer og kjærlighet fra 
Lunaen ♥

 


Ta seg tid til de som trenger det... "Ett uventet besøk"

Idag fikk ett uventet besøk på verandaen, da jeg akkurat hadde lagt på ny duk, lagt sammen og ordnet teppene jeg har ute siden det nå er blitt temmelig kaldt på kveld og natt, - jeg liker å ha det koselig rundt meg, både inne i leiligheten og ute. Jeg hadde akkurat satt meg ned for å nyte stillheten før dagen startet på ordentlig, kose meg med min varme nykokt kopp med kaffe.
Jeg satt med telefonen i hånden klar for å lese dagens nyheter, med kaffekannen og kaffekoppen min, - mens jeg selv fremdeles satt i pysjen, usminket og håret ruskete å uordnet etter nok en tøff natt med mareritt, flashbacks, ufrivillig oppkast, - men likevel litt søvn på morgenkvisten ble det. Jeg var ikke særlig klar for besøk, heller ønsket jeg det ikke. Jeg ville bare lese nyheter og nyte stillheten.

Jeg må innrømme at jeg var absolutt ikke særlig klar eller lysten på besøk av en jeg kun har hilst såvidt på en gang før, en voksen mann som jeg ikke kjenner overhode. Men likevel, en mann som har fått livet sitt totalt snudd på hode etter mange hardet stormer som ble kastet hans vei, ufrivillig. Jeg har hørt om han, jeg vet hvem han er, jeg vet hvordan livet hans har vært, og hvordan det gikk så galt. Jeg bor jo forsåvidt i en liten bygd, og de fleste vet noe om de fleste.
Men man velger ikke sin egen skjebne, og man kan ikke forutse hvilken stormer man får sendt sin vei. Det vet jeg alt om. - Men det jeg kjenner sterkest på, er ikke det jeg vet og hørt andre si - men det jeg SER, og det er at han er en svært så ensom mann, som så mange desverre i dette sammfunnet vi lever i er.

Og jeg tenkte da jeg såg han snudde seg mot min veranda og såg jeg satt der, før han etter noen sekundre, kanskje hele 10 sekunder hvor jeg tror han vurderte "for og imot" om han skulle gå bort til meg, jo så såg jeg i sidesynet at han snudde rullatoren sin og begynte å gå i rettning min veranda.... Jeg tenkte: "Hvor ensom må ikke han være? Når han velger å gå bort til en totalt fremmed for å ha noen å snakke med...?"

Jeg har møtt han en gang før. En gang før har han kommet bort til mitt rekkverk, kun for å prate litt. Ikke krever han noe, ikke ønsker han noe, - ikke annet enn å ha noen å prate med. Dette er da andre gang han velger å snu rullatoren sin min vei, i det han har sett meg sitte ute for å ta en kaffe og en røyk. Likevel, er vi hverken venner eller bekjente.
Derfor kjente jeg umiddelbart en sånn dyp inderlig følelse av å ønske å bidra til at han kunne ialle fall få EN god start på dagen, helgen. Ha noen å prate med da han sitter for det meste alene vet jeg. Hvorfor gjør vi ikke det oftere, vi mennesker? Stopper tiden litt, bruker noen minutter eller en time på noen som virkelig trenger det? 
Jeg inviterte han opp på veraden og spurte om han ville ha en kopp kaffe. Jo takk, det ville han gjerne. Høfflig og takknemlig var han, og plutselig satt vi der - to helt fremmede mennesker, og smilte og lo over en kopp kaffe.

Vi snakket om karrieren han en gang hadde, som desverre falt i grus av div grunner. Men mens vi snakket om den tiden han var en stor annerkjent musiker her i Norge (og andre land) kom frem det finest smilet jeg har sett på lenge hos han, og blikket i øynene hans når han snakket om tiden som musiker var glittrende og de strålte mer enn stjernene på himmelen gjør, han strålte der han satt og fortalte om alt han hadde opplevd og livet han hadde hatt!
Jeg må si at det gjorde dagen min også på mange måter bedre, det å se han, han som jeg bare har sett med deprimert og nedtrykt utrykk i ansiktet, sitte der å stråle, smile og le med kaffekoppen i hånden - DET gjorde dagen min idag til en god start på helgen. Jeg sitter her og smiler ennå, når jeg tenker på han.  Det han ikke vet? Er at han gav MEG mye, han gav MEG ett smil om munnen etter mange dager som har vært svært så tunge at smilet har vært mye borte... Alt her i livet er tidsbegrenset, vi har en tid på jorden, og den tiden handler om å prioritere. Jeg kunne valgt å gå inn og lukke døren når jeg såg han kom mot meg.. Men jeg er frykteig glad jeg ikke gjorde det. Jeg er så innmari glad for at jeg kunne bidra til at han smilte og lo, og følte seg både hørt og sett idag.

Livet handler om å gi og ta, og selv om man har det vanskelig selv, så har man alltid noe å gi. Det trenger ikke være store ting. Man er ikke ubrukelig selv om man ikke er "frisk", man kan bidra i samfunnet. Og det skal ikke alltid så mye til.. Ett smil og noen vennlige ord, kanskje kunne vi alle stoppet opp inni mellom og slått av en prat med de som sitter på gata, de som ikke har nære rundt seg. Det å vise at noen bryr seg er så utrolig viktig. Ikke alle er så heldige i livet å ha familie og venner... Det er alltid en grunn for at mennesker har falt utenfor. Det er alltid en grunn for hvorfor mennesker har blitt som de har, og viss vi snur på det: Tenk viss det var DU (og jeg) som satt på gaten, ensom og nedtrykt. Hvordan ville DU blitt behandlet?


Vi har alle tid til å slå av en prat. Vi har alle fem minutter til overs. Vi har alle ett smil vi kan gi til noen som sårt behøver det. Husk på det denne helgen, - prioriter tiden din riktig. Vis noen at det finnes mennesker som bryr seg. Vær ett medmenneske for de du ser trenger det. (Det gir også deg mye tilbake) ♥

- Lunaen - ♥

Filmtips: Girl on the edge - based on a true story



Hannah, som er hovedpersonen i denne filmen, er ei forvirret, sint utagerende jente. En tennåring i dyp smerte. Hun har opplevd mye vondt på sin korte tid her på jorden, og demper smerten som mange ungdommer gjør, - med skadelige ting og mye opprør. 
- Hun blir sendt bort av sin far og stemor til ett program på en leir for unge jenter som strever med å finne seg selv og ro, ufrivillig drar hun til denne plassen som hun langt ifra ønsker å være, uviten om at det er akkurat dette som skal til, for å finne fotfeste igjen, finne seg selv, og legge skylden og skammen hun bærer på der den hører hjemme.


Det er en vakker film, som jeg anbefaler alle foreldre og tennåringer som sliter å se. ♥
 

"Hank", er den som har startet dette programmet. En fantastisk empatisk og tolmodig mann som hjelper dem å finne ut at de ER ikke vanskelige tennåringer, men de HAR det vanskelig. Og den forskjellen, den er stor. 





Absolutt å anbefale! Jeg både gråt og smilte gjennom hele filmen.
En vakker vakker film.. 
PS: Jeg såg den på CMore.


- Luanen - ♥

Lately - anoreksi, matlaging, fremskritt, osv

Riktig god lørdags kveld, kjære dere! ♥ 
Idag har dagen gått i å sett på dokumentarer på nettflix, jepp, that's right! JEG har klart å se dokumentar og faktisk fått med meg hva handlingen var! hurra! - God avkobling fra sitt eget kaos.

Er sliten om dagen, og det er grunnen for lite blogging. - Er mye bak bloggen jeg ikke deler, og mye av det krever så mye av tankene mine og følelsene, at jeg har lite overskudd til annet enn de daglige gjøremålene. Det har vært beintøft nærmest hver eneste dag og natt siden April, og jeg kjenner på en enorm utmattelse. Det krever alt jeg har å bare komme meg helskinnet igjennom dagene, noe jeg jobber med hver eneste minutt, hver eneste dag. - Men heldigvis så finnes det lysglimt, ja hver eneste dag er det noen små lysstråler, og det er de som gjør at jeg fremdeles er her, fremdeles kjemper hver eneste dag og ikke gir slipp.


Vi, jeg og Arne, en av mine nærmeste venner, har i det siste laget endel middag sammen. Noe som er utrolig hyggelig! Jeg er jo veldig glad i varm mat, men veldig usikker på å lage noe alene. Etter 16 år med alvorlig spiseforstyrrelse er det jo ikke rart at jeg ikke kan eller har lært særlig matlaging. Det sier seg jo litt selv, når man sulter seg og nekter seg selv mat over halve livet. Da er det en del man går glipp av.. Men nå, som jeg er inne i den beste perioden ift mat, vekt og kropp - ja på ca
7 år sa fastlegen min! (Tenk det, første gang jeg er normal vektig på så mange år!!) Mektig stolt egentlig, særlig da jeg har klart det på eget iniativ og egen vilje, uten profesjonell hjelp!

Vell, dessuten er det å lage middag til kun en person veldig kjedelig, OG vanskelig. Og det er jo alltids mye triveligere å spise sammen. Jeg er utrolig glad i fisk, hadde jeg hatt valget mellom fisk og kjøtt ville jeg absolutt uten tvil valgt fisk. Så her om dagen laget vi sammen en fiske middag, gjett om det var både koselig å gjøre det sammen - og spise sammen.

Dette var så sinnsykt godt!!! Vi stekte Lettpanert torsk, kokte poteter, laget hollandaisesaus, og kokte blomkål og brokkoli blanding. Samt så stekte vi løk og sopp i tillegg. Det var helt NYDELIG! Absolutt å annbefale! Nydelig middag! 


Jeg sleit veldig her om dagen, og tenkte at NOE må jeg finne på nå så det ikke går galt. Da fant jeg ut at å lage PITAPIZZA var en god ide! Det er faktisk temmelig enkelt å lage, og så er det jo kjempe godt i tillegg! Du kan jo ha på akkurat hva du ønsker, det er jo ingen mal som er riktig eller galt. Du tar jo bare på akkurat hva du selv liker.



Har faktisk funnet ut at jeg LIKER å lage mat, noe jeg ikke før visste. Jeg synest faktisk det er utrolig gøy og samtidig avslappende å styre på kjøkkenet. Det er også gøy å se at jeg får det til også, selv om det kan ta litt tid. Men det er jo ikke noe stress når man ikke har gjester som skal serveres :) Man får bare ta den tiden man behøver, og KOSE seg med det. 

Det er lørdag idag, jeg har hatt besøk i hele dag av kompisen min, vi har bare sett dokumentarer på nettflix og slappet av. Blir nok tidlig seng idag, nå er jeg alene og skal se kanskje en episode til så forsøke å komme meg i seng. 
Trenger endel søvn da nettene er ganske slitsomme med mye mareritt og angst. Håper på en bedre natt nå.

 

Håper dere får en fin lørdags kveld, ta vare ! ♥ 


- Lunaen - 

Glede og sorg, hånd i hånd.

Det har vært en kronglete vei, og fremdeles er det ennå en lang vei å gå. Men idag kjenner jeg det begynner å forme seg til noe bedre, det kommer kanskje til å bli en orden rundt meg nå av det hjelpe-apperatet jeg har behov for. Det har tatt tid, over ett år nå med intervjurunder og ansettelser, mye frem og tilbake, prøving og feiling, hvor jeg har kjempet med nebb og klør for å holde fast og til tider hvor jeg nærmest har falt under..
Men jeg har klart å løfte meg opp igjen hver eneste gang, og jeg sitter her fremdeles - og kjemper hver eneste dag for en hverdag og ett liv som kan føles levelig - og kanskje føle virkelig jeg LEVER.

Idag falt en ny pusslebit på plass. En stor en, og det er jeg veldig veldig glad og takknemlig for. ♥

Samtidig er det tøffe dager i vente nå, da min nærmeste voksen-person blir borte i 14 dager på ferie. Det er ufattelig tøft for meg, samtidig så vet jeg også at jeg kommer til å klare takle det bedre enn jeg tenker her og nå.
Å savne hverandre er jo helt normalt, og det å felle noen tårer når man sier på gjensyn er også helt ok, det sier jo bare hvor mye man bryr seg om hverandre. ♥ Og det er jo bare fint!

Spesielt det at jeg nå våger å vise slike følelser ovenfor andre mennesker, det er ett steg i riktig rettning. Fordi jeg vet det ikke blir journalført, det blir ikke sett på som noe "sykt" noe, som ett symptom på noe sykt noe, nei- det er helt normalt. Og den følelsen? Den gir meg en god følelse, det å være fri nå til å romme alle følelsene mine uten at det blir kommentert, analysert og satt i en "bås" hvor det skal diskuteres om det er noe "sykt" ved det. Jeg kan gråte nå, og jeg kan le nå. Jeg kan felle store tårer og jeg kan le så høyt jeg bare vil. UTEN at det blir sykelig-gjort. Uten å være redd for en ny diagnose.
- Dere aner ikke hvilken god følelse det er! - Det er rart med det, etter alle årene på psyk hvor det nærmest blir journalført hver eneste gang du gjesper... Ja så er det godt å kunne føle seg fri til å vise og romme sine egne følelser - helt fritt, i viten at det faktisk er helt normalt. Man er bare enn menneske.. som alle andre. Det er frihet, det..


 - Idag har vært en dag med både glede og sorg i hjerte, som helt tydelig går hånd i hånd. Det har vært smil og latter og HIGH FIVE, men det har også vært gråt, tårer og fortvilelse og reddsel. Akkurat slik livet er, det er ikke bare glede og ikke bare sorg - det er en salig blanding av alle følelser. 

Men en bit av pusslespillet har falt på plass idag. Og jeg ser fremover og blikket er rettet mot lyset selv om jeg sitter med tårer i øynene og gråten i hjerte ikveld. Men dette skal jeg klare. Jeg tviler ikke ett sekund. Jeg tar ett steg om gangen, jeg tar ett pust om gangen. Og jeg tar dag for dag.. Time for time. Så skal jeg nok klare finne frem, jeg også.
 

- Lunaen - 

Det jævligste jeg vet.

"Hun bråvåknet midt på natten og hev etter pusten, akkurat i det han rev av henne klærne mens hode hennes ble trykket inn i en av sofaputene, nok en drøm, nok ett mareritt, nok en gang våknet hun av den samme drømmen, på det samme tidpunktet, med svetten rennende nedover ansiktet hennes. Nok en gang måtte hun skifte pysj, for både t-skjorten og pysjbuksa var gjennomvåt av svette. Hjerterytmen var skyhøy som alltid, og angsten var ikke til å unngå å kjenne på. Nok en gang var hun klar over at denne natten og, ville gjøre henne mer utslitt og utmattet enn hun allerede var før hun la seg den kvelden. Nok en morgen i vente, hvor hun har drømt den samme drømmen minst 5 til 6 ganger, - og skiftet pysj minst tre av de. Nok en morgen hvor hun skal klare å fungere, men er allerede totalt utslitt før klokken har slår 10.00.. 

Hun orket ikke stå opp for å ta seg en røyk denne natten, slik hun pleier å gjøre for å roe nervene og få tankene over på noe annet. i ett despreat forsøk for å unngå å drømme den sammen grusomme drømmen igjen... Hun var trøtt, sliten, og forsøkte så godt hun kunne å gjøre som hun hadde lært i traume-terapi, "Tenk deg trygg". En oppgave som er lettere sagt enn gjort, men som mange ganger fungerer. Hun forsøkte, la seg ned igjen i sengen og snudde seg på den andre siden mot veggen der lyslenken henger nærmest ... Men det var da hun fikk ordenlig vondt, en ubeskrivelig smerte i venstre arm! 
Hun skreik høyt, og reiv av seg genseren for å se om det var noe galt. 

Igjen, gikk hun i sjokk. Som alltid når dette har skjedd.

Hun hadde dissosiert igjen. Hun visste det, da du så det minst 15 cm lange kuttet på armen med en dybde som få kan forstå at er mulig å påføre seg selv - , uten en gang å vite og kjenne det eller vite om det.. Hun kom seg inn på badet og såg blodet utover badromsgulvet... Der lå en knust lyspære strødd i tusen knas over hele gulvet og noen blodige håndklær.. 
"Faen, faen i helvete" var vell det første hun tenkte før hun bare lukket døren og la seg ned igjen for å forsøke sove igjen. Tanken om å ringe etter hjelp falt henne ikke inn. Det gjør det aldri når dette har skjedd. Kanskje ikke rart, når man våkner opp etter å ha sovet og ikke aner at man selv har endret personlighet og den personligheten har hatt det så vondt inni seg at hun har påført seg selv-påført skade. 
Du kan sammenligne det med at du, du har lagt deg på kvelden. Våkner om morgenen og plutselig oppdager at armen eller låret ditt er stygt oppskåret. Hvem som helst hadde vell da blitt skremt? Gått i en lignende sjokk-tilstand. Det er vell en helt normal reaksjon på en unormal situasjon. 

Om morgenen visste hun ikke hvordan eller hva gjøre. Slik som alltid var hun motvillig til å dra til legen for å få sydd. Det var jo ikke hun som hadde gjort dette, det var jo ikke hun som hadde skåret seg. Det var ikke noe hun ville forholde seg til, samtidig som hun innerst inne visste at å gå rundt med ett så dypt og bredt sår ville føre til både betennelse og mest trolig verre enn som så. Da hun fikk besøk og lå i sengen, og venninnen kom borti armen hylte hun til og trakk til seg armen. Da skjønte venninnen at noe hadde skjedd, og hun fortalte omsider at hun hadde våknet om natten men vet ikke overhode hva som hadde skjedd. Venninnen forstod at dette var fryktelig tøft og vanskelig å forholde seg til, og ikke minst skremmende. Hun klarte likevel å overbevise henne om å be noen i helse-tjenesten om hjelp til å komme seg til legen for å få sjekket såret. 

Næremere to timer på legevakten og 28 sting senere, med antibiotika og sterker smertestillende sitter hun alene med frykten: "Tør jeg legge meg?" "Vil jeg våkne slik i natt igjen?" "Kommer jeg til å overleve neste gang, for hvor mange ganger kan man ha så flaks?" "Vil jeg våkne imorgen tidlig om jeg legger meg i natt?" 

Frykten etter slike dramatiske episoder sitter i en stund.. Det blir ikke lettere med tiden, selv hvor ofte man har opplevd slike episoder. Det blir ikke bedre med tiden. - Det er like skremmende hver eneste gang det skjer. Om hun våkner hjemme i en blodpøl på gulvet, eller om hun våkner på intensiv avdeling på sykehuset uten å vite hvorfor og hva som har hendt.

Fordi hun har ikke vært hjemme. I sin egen kropp, i sitt eget hode. Det er bare ett sort mørkt hull i hukommelsen.."

 

- Lunaen -. ♥

#Dissosiasjon #DID #Traume #Mareritt #Selvskade #Selvskading #Helse #Psykiskhelse #Psykiatri #Voldtekt #Flashbacks #Sorg #Frykt

Tøffe tunge dager


Jeg sliter mye om dagen. Kanskje mer enn jeg ønsker å dele. - Det er derfor jeg er så mye borte herfra... Det er ikke så mye å dele, egentlig. Og overskuddet til å skrive er sjelden tilstede. Jeg har mye, MYE på hjerte, men ikke alt er til å dele offentlig. I alle fall ikke nå, kanskje med tiden, men akkurat nå så er det andre ting som står i fokus. Mandag, var det fysioterapi, ja for å komme på beina igjen, da dissosierte jeg og var 7 åringen hele tiden, så den timen gikk JEG glipp av. Tirsdag var det møte ang å gå igjennom søknadene på BPA, noe som ble avbrytt av en situasjon som har oppstått, - jeg klarte å gjennomførte møte, men dissosierte endel og etterpå måtte jeg fjerne meg fra rommet da jeg begynte å gråte av fortvilelse. (Veldig sliten, og stresset, og da skal det ikke så mye til før tårene kommer...) Så var det onsdag, der klarte jeg ikke gjennomføre å dra til timen, så jeg ringte og avlyste. Tordag igjen var det time hos legen min, den hjalp meg en god del. ♥

Jeg har fra mandag av aller helst bare hatt lyst å avlyse hele denne uken. Jeg har egentlig nok med å faktisk komme meg opp av sengen etter nok en elendig natt hvor jeg er oppe minst en gang i timen, - urolig, sliten, trøtt og - redd. Men opp må man, avtaler man har skal holdes. Forsøke så godt jeg kan å stable seg på bena hver eneste dag. Ett steg om gangen, så skal man nok klare det. Men det er tøft i disse periodene som føles mer eller mindre uutholdelige, og man vet ikke hvordan makte gå igjennom nok en dag, nok en natt. Heldigvis har jeg fått en god pause fra onsdag til torsdag, da var jeg på overnatting - og den avkoblingen trengte jeg virkelig. Å slippe sove alene i leiligheten er så godt når man føler seg redd alene. ♥

Så er det venner, man holder kontakt med noen og noen har man desverre mindre og mindre kontakt med.. I perioder klarer man ikke holde alle like nære, og selv hvor vondt der er, hvor mye man savner dem og skulle ønske man strakk til - så innser man at i perioder så strekker energien og kreftene bare ikke til. Man kan ikke klare alt, selv hvor mye man ønsker og vil. Man må prioritere, og da må man prioritere riktig, og det viktigste. Prioritere helsen. Dvs legeavtaler, terapi, møter osv. Og det viktigste nå ER opptrening av beina og traume-terapien. Det krever egentig alt jeg har, og mer enn som så.
De to tingene frarøver meg sosialt-livet mitt akkurat nå. Desverre har jeg ikke mer energi og krefter igjen til å være den jeg skulle ønske jeg var. Jeg skulle mer enn gjerne vært superwoman, stilt opp og vært tilstedet for alle som ønsker å komme på besøk eller at JEG skal besøke. Men rullestolen og manglende bevegelse og styrke i beina er noe som setter en stopper for meg. Jeg har blitt friskmeldt nå, nå er det opptrening som gjelder. Jeg har ikke lenger de intense smertene jeg hadde, men jeg har ikke muskler igjen etter å ha sittet fastlenket i denne stolen siden midten av mai. 
Bare noen få dager i sykesenga gjør at musklene svekkes... mine er lik 0. Nå er det trening som er det jeg må prioritere mest, pluss terapien på poliklinikken. Det er tøft, og jeg har lite overskudd til annet enn akkurat det.
Jeg blir skuffa over meg selv hver kveld fordi jeg ikke har maktet å si ja til venner, eller tatt iniativ til noe selv, og så bloggen... Lover meg selv hver kveld at IMORGEN skal jeg blogge, men så, så er dagen dårlig - altså, jeg klarer meg noenlunde på dagtid, men når kvelden kommer? Da er det slutt på kreftene, og jeg klarer ikke annet enn å holde ut til jeg sovner.


Men jeg vet jeg er på god vei, selv om jeg inni mellom snubler litt i mine egne ben på veien. Slik er det, recovery går opp og ned, frem og tilbake, men uansett hvor mye jeg snubler noen ganger, vet jeg at jeg er på riktig spor - for første gang på mange år. Og derfor forsøker jeg så godt jeg kan å holde motet oppe, når det blir for tøft er jeg heldig å får støtte av de nærmeste rundt meg. 
Nå begynner prossessen igjen ang BPA neste uke, intervjurunde og jeg kjenner jeg virkelig gruer meg. Men jeg har god støtte med meg så jeg tror denne runden skal gå bedre for seg enn sist. 

Håper dere har hatt en så bra uke som mulig, og at dere får en best mulig helg!
Stå på, og ikke gi dere. ♦ Selv i alt det mørke er det lyspunkt. ♦
Jeg har noe jeg må gjøre idag som er lite hyggelig og jeg gruer meg til, men jeg vet også at det blir bedre når det er overstått. Så får man bare tenke at å snuble litt er ikke verdens undergang, man er ikke kommet tilbake til startpunkt, man fortsetter der man var, legger det bak seg og ser fremover.

- Lunaen - ♥

FB: Lunaen.blogg.no

#Helse #Psykiatri #Psykiskhelse #DID #Dissosiasjon #PTSD #Traume #Terapi #Hverdag #Depresjon #Håp

Hometour - Welcome Home To My Living Room♥ 

Hei søte dere!♥ Hvordan har dere det idag? Håper dagen har gått greit så langt, og at dere kan kjenne på en ro når natten kommer.. Jeg har hatt tre timer med BPA på formiddag og fikk da hjelp til å støvsuge leiligheten og div ting jeg ikke får til nå, så hadde jeg besøk av to av mine nærmeste venner, super koselig, vi skravla og drakk kaffe på verandaen, koste oss masse, - men jeg blir fort overveldet når det skjer mye på en gang, og har vansker med å forholde meg til mange mennesker samtidig, - så jeg sov faktisk hele to timer i etterkant. Haha!  

Vell, jeg tenkte jeg idag skulle vise dere litt bildedryss fra stuen min, ja nå som jeg har kommet så fint på plass her i leiligheten. Jeg selv er super fornøyd med resultatet, og som mange av dere vet så elsker jeg pastell farger - og her er det realitivt gjennomført PASTELL.♥ ♥ ♥  

Det er farger som er rolige og behagelige å legge øynene på, og jeg følger difinitivt ikke det som er på mote- her går jeg for det JEG SELV trives med. I og med at det er jo faktisk JEG som skal bo og trives her i mitt eget hjem ;) Jeg gir rent f**n i hva som er IN eller ikke, her er det JEG som skal trives, og da velger jeg helt fint selv hva jeg vil omringe meg av, både av ting, bilder og farger.♥ 




Tror jeg bruker en liten formue på te-lys og kubbelys ass ........ Men det ER jo så koselig !! Spesielt nå på høsten, ÅÅÅ for en herlig tid høsten er! ♥ ♥ ♥  Min absolutt favortitt årstid, til tross for at jeg er mektig mørkeredd :P



Boblevann med smak, namm! ♥ ♥ ♥ 



Jeg har alltid friske blomster i leiligheten, og nesten alltid roser på bordet, - for det gjør meg alltid så glad!! ♥ Og det er viktig syns jeg, man skal gjøre ting som gir enn glede i hverdagen! På kiwi koster de jo alt fra 79 til 150, og de holder lenge viss man passer på å snitte dem ofte og gir dem nytt friskt vann! ♥ Heldigvis er mine BPA-er flink å hjelpe meg å minne meg på det og hjelpe meg med det, hukommelsen vet dere, den er ikke akkurat helt på plass.. :/  









Sofakroken min ♥ ♥  Her koser vi oss masse, jeg og vennene mine.♥ Og det er som regel her jeg sitter når jeg skriver til dere, ;) Noen ganger velger jeg faktisk også å sove her, for sofaen er SÅ god å sove på! ♥ ♥  

Elsker bilde jeg fikk i gave av en venninne av meg:
"YOU ARE AMAZING JUST THE WAY YOU ARE" - en viktig påminnelse vi alle trenger i hverdagen! ♥  


 



Jeg simpelten bare ELSKER denne hvite lille søte Dab-radioen jeg var så ubeskrivelig heldig å få i innflyttings gave av en nær venninne av meg! ♥ ♥  Den er så enkel å bruke, den tar også ekstremt liten plass - OG den har meget god lyd!! ♥ 
- Alt i ett! Helt fantastisk ! ♥ ♥ ♥ Så her er det stort sett kanalene: SOFT og KLEM som står på ;) Suppe-musikk, akkurat slik jeg liker. Rolig og behagelig! ♥ ♥  




"SHE BELIEVED SHE COULD, SO SHE DID" 








Jeg er så glad i denne hyllen, den er ikke symetrisk - noe jeg digger! 



Her er det jeg sitter ganske mye, ja på verandaen. ;) Søteste duken jeg har, Hello Kitty duk jeg bestilte for noen år siden på Ebay, syns den er SÅÅÅÅ skjønn!! ♥ ♥ 
 

Vell, det var en liten omvisning i stuen min..
Hva syns du, ser det okey ut eller?
♥  


- Lunaen - ♥ 

Follow me på Fb at : Lunaen.blogg.no
Instagram: Lunaench

Snapchat: Lunaench

#Home #Mitthjem #Design #Interiør #Pastelhjem #Pastel #Hometour 

Little progress each day, adds up to big results♥



God morgen, kjære dere. ♥ Stikker innom en liten tur for å ønske dere en god start på dagen! ♥ ♥ ♥  I går var en veldig aktiv dag for meg, både ved å dra ut å stemme, handle og en tur på amfi - snakk om å ligge rett ut resten av ettermiddagen og kvelden. Tror jeg har låst meg inne ganske mye nå, at det å være så sosial er blitt mer skremmende enn det egentlig i realiteten er. Men jeg klarte det i alle fall, og er veldig glad jeg fikk ordnet så mye som jeg fikk i går. 

(Syns de var så søte de lyslyktene med hjerter, og heldigvis for meg var de på salg på Nille i går. Koppen er kjøpt på Europris, de har så mye fint der. Lys og kopper er noe jeg ofte kjøper der. Er så mye fint! ♥)

Jeg tenkte i hele går at jeg skulle til psykologen idag. Men da jeg i går kveld, sent på ettermiddag ennå ikke hadde fått medling fra poliklinikken begynte jeg å lure... Man gjør jo det hver eneste dag før man har time, som påminning, så jeg sjekket ukeplanen og da lo jeg litt av meg selv. Her hadde jeg gått å grudd meg hele dagen, og så er det ikke time før onsdag! hehe! 
Hun jeg nå (endelig) går fast til en gang i uken er der ikke hver dag, før var det tirsdager, men nå har det etter sommerferien blitt byttet til onsdager. Og med den gullfisk hukommelsen min så hadde jeg selvsagt glemt det.. Men men, så da er dagen idag helt fri. Ingenting på planen. Utenom BPA fra 17.00-20.00. Da tenkte jeg at jeg skulle prate litt med henne om å legge en plan for trening vi kan gjøre sammen her i leiligheten hver dag hun er på jobb. For det er flere ting fysioterapeuten har lært meg av ting jeg kan gjøre her hjemme av opptrening, ift å trene opp beina mine til å gå igjen. Men jeg kan ikke gjøre det alene, det har jeg fått streng beskjed om ;) hehe..

Nå er jeg begynt å bli ordentlig utålmodig, og vil så gjerne kunne klare å stå på beina til jul! Helst før! Jeg har ikke lenger de sterke smertene jeg i begynnelsen hadde, derfor kan jeg nå trene mer. Det vil si at siden jeg har sitttet i rullestol i fire mnd nå, så er jo beina helt svekket av muskelmasse. Overkroppen er sterkere enn noen gang, hehe, men beina må trenes opp igjen. Det ser man jo bare på når man har vært sengeliggende på sykehus ett par tre dager hvor shakey man er i beina. Men jeg er optimistisk og det er uten tvil at jeg kommer til å gå igjen snart. Jeg gleder meg!!! Er så gira på å komme meg opp og ut av stolen igjen så jeg kan føle meg mer fri igjen.

Vell, nå skal jeg få i meg litt mer kaffe og så starte dagen snart, komme meg i dusjen å stelle meg litt. Det er målet nå, å komme meg ut av pysjen. Det er viktig med de små tingene.. de utgjør veldig mye av hvordan resten av dagen føles og formes.. Ta godt vare, og ha en så god dag som du kan ha! ♥

Klem fra, Lunaen ♥

Selv om DU ikke ønsker MEG det beste, så ønsker JEG i alle fall deg ALT godt. :)

Det er rart hvordan andre mennesker ikke kan unne andre det beste.. Det er vell DET jeg reagerer mest på når jeg får kommentarer i nedlatende/kritiserende tone i kommentarfeltet.. Når noen lykkes, er jeg alltid glad på deres vegne. Når en av mine venner får jobben hun/han har ønsket seg SÅ lenge, blir jeg super glad på hennes/hans vegne, ja selv om jeg er ufør og skulle mer enn gjerne ønske jeg også kunne, ja var frisk nok til å jobbe. Når mine venner drar på fest, men jeg er for dårlig og ikke klarer delta og bli med - er jeg likevel glad for at de er ute og danser og koser seg! Når venner av meg år etter år drar på sommerferie eller konserter, men jeg ikke hverken har råd til det eller er frisk nok til det, så er jeg likevel glad for at de koser seg på ferien sin og konsertene de drar på!
- Jeg elsker å få snapper og mms med bilder fra det landet de er i, eller turen uansett hvor og hva. - Det gleder meg SÅ at de har det fint og nyter dagene! De fortjener det! ♥  Selv om jeg ikke har mulighet å kjøpe meg mitt eget hjem, blir jeg kjempeglad og stiller opp når noen rundt meg gjør. Det er super stor glede for meg å få telefon av venninen min som roper "HURRA! VI VANT BUDRUNDEN!! HUSET ER VÅRT!!!!" Såklart blir jeg glad!!!!! Også når venner skal ha barn, selv om jeg ikke kan få, - betyr ikke det at jeg ikke unner de rundt meg å få barn. Jeg er så heldig å få være bonustante til mange fine små i vennekretsen. Og jeg får så mye glede av de små skjønne at jeg kunne ikke vært mer heldig! ♥
- Det gjelder også innen helse. Om mennesker får den hjelpen de trenger og behøver, så blir jeg super glad! - For absolutt alle mennesker i denne verden fortjener å ha det best mulig, og oppleve trygghet og ivaretagelse når de behøver det.

Det er vell derfor jeg ikke blir sint når jeg leser i kommentarfeltet mitt at mennesker mener jeg klager, at jeg får mer hjelp enn andre, at jeg ikke nyttigjør meg av det jeg har av tilbud (BPA), at jeg har fått bli på en avd lenger enn mange andre har til tross for, osv, osv. - Jeg blir ikke sint, jeg blir bare trist. Jeg vet ikke hvorfor noen mennesker ikke klarer å unne andre det beste, men det er ofte slik vi jenter/kvinner er hva.. Er det ikke? Drama, sjalusi osv..
At folk der ute ikke unner meg riktig behandling og hjelp, for å forsøke så godt man kan å rette opp i alt som har blitt gjort feil og gjort min tilstand forverret i hele 15 år.. Vell, jeg tenker det sier mer om dem enn det sier om meg.
Jeg blir ikke irritert på de som har vært på Modum Bad og fått en bedre hverdag, selv om jeg har fått beskjed om at jeg er for symptom-preget til å kunne få behnadling der. Jeg takker meg lykkelig over alle som får komme dit og får en hverdag det er mulig å leve i! ♥

For å sette ting i perspektiv: Viss noen med diabetes fikk feilbehandling i femten år, og såvidt overlevde fra år til år, - og det ble oppdaget etter 15 år at dette menneske hadde fått feil behandling alle disse årene, da også feil medisiner, ja feil type insulin og antibiotika og feil sårstell osv både under innleggelser og ute i kommunen - hva hadde skjedd tror du? Jo, det hadde blitt ett fryktelig opprør og ramaskrik! Reine sirkuset! Det hadde blitt litt av ett kaos.. Vell, det er hva som har skjedd meg, og likevel er det mennesker som ikke unner meg - etter 15 år i helvete - å få hjelp for å rette opp i det som har satt meg i en dessverre mye mye dårligere posisjon enn jeg tidligere var i.
Desverrre er det mange med meg som har opplevd lignende.. De fleste har ikke ork til å stå opp å si noe, for de er utslitt av "hjelpen". Noen har fått påvist ME som senskade, hjerneskade av overmedisinering, og flere har desverre ikke orket å kjempe videre, de lever ikke den dag idag.. Det er trist å miste venner fordi de ikke orket å kjempe lenger for å bli hørt i ett systemt som ikke lyttet.
- Det er ganske trist at det er mennesker som ikke unner andre hjelp, fordi andre ikke får tilstrekkelig. 
Jeg skulle ønske alle kunne få den hjelpen de behøver, skreddersydd tilrettelagt hjelp der pasienten selv står i fokus. Får ta egne avgjørelser med veiledning fra fagpersonell, får si både nei og ja uten å bli dømt opp og ned, får velge selv om medisiner er riktig eller ikke. Takke nei til tilbud som man ser ikke er riktig for seg selv og ja til det som føles riktig. etv etc.
Jeg skulle ønske ALLE kunne bli møtt med den respekten alle fortjener, som likeverdige mennesker. Desverre er det ikke slik i dette samfunnet. I helsevesenet. I arbeidslivet. Uansett hvor og hva, så er det alltid mennesker som ikke klarer unne andre det beste, kanskje ofte fordi man selv har det fryktelig vondt. - Det er trist, syns jeg.

Jeg er glad jeg er en av de som klarer være glad på andre vegner. Som det at venninnen min idag er landet trygt på selveste Island og får oppleve å bade i den blå lagune!!!! (Gleder meg sykt til snap derfra!!!) og at bestekompisen min nyter over 30 grader i skyggen i badebassenget med en mojito i hånden i deilige Spania! Smil! ♥ ♥​ ♥​

Ellers,  vil jeg oppfordre alle til å bruke stemmeretten sin idag! Godt valg, folkens! ♥ Blir en spennende dag imorgen å våkne til nyheter om hvem som skal styre landet de neste fire årene! 

Ønsker deg og dine en så bra kveld som du kan ha. ♥ Her blir det tidlig i seng, skal til psykologen imorgen og må forsøke få litt søvn i natt.. God kveld, og riktig så god natt! ♥


- Lunaen -

Det fineste stunden....

Jeg våknet og kjente hjerte rase i full fart slik som det pleier flere ganger hver eneste natt, pulsen var godt over 100 uten tvil og jeg tenkte: "Nå har jeg hatt nok av ett av de verste marerittene igjen..." - Det er faktisk slik at enn ikke alltid husker dem, men de kan likevel være der å hjemsøke deg, du kjenner det på hele kroppen når du våkner. Ja, hvor redd du er, ubeskrivelig engstelig, kroppen så urolig at du ikke klarer sovne på timevis.. Den høye pulsen stresser deg enda mer, og hjertet føles ut som om det skal sprenge seg igjennom brystkassen din å gå i fullstendig oppløsning, - ja helt uten "gyldig grunn".

Men jeg visste jeg var trygg, denne natten. For da jeg så meg litt rundt om i rommet?  Joda, jeg var fremdeles på overnattings-besøk, hos deg. Jeg lå fremdeles på barnerommet i ditt hus, med det rosa fine dynetrekket med blomster på, og de fine putene som stod helt i stil.. Ja rommet som vi alle er så heldige å få låne når vi behøver det, - ja vi som er så ubeskrivelig heldige å få lov å være hos dere når smerten blir for stor å takle alene.
- Det er trygt, tenker jeg med ett. Forsøker roe kroppen som ennå ikke lystrer hjernen. 

Det ligger to gode, snille, ansvarlige, omsorgsfulle og kjærlighe voksne mennesker som er oppriktig glad i meg og sover i rommet ved siden av, jeg var klar over det det, og jeg forsøkte trøste meg selv med det, - mens jeg fant ut at jeg ville forsøke roe nervene ned med en røyk. Jeg visste jeg kunne rope på deg og du ville kommet å holdt meg til kroppen roet seg. Jeg visste jeg kunne trille inn til dere, å du ville følge meg til sengs igjen uten å bli irritert. Du ville bare holdt meg, til søvnen hentet meg inn igjen. 
Men jeg ville la dere sove og hvile.. Jeg ville forsøke først å tenke meg trygg, som traume-dama har lært meg. Så jeg aket meg bort til sengekanten og fikk løftet meg over i rullestolen. Jeg forsøkte å være så stille som overhode mulig for å ikke vekke dere andre i huset.
Da jeg endelig var over dørstokken, og trillet inn på stuen roet pulsen min seg med ett, og hjerte falt til ro. - For der satt du, i skumringen med sterinlysene tent, ett rødvinsglass og noen ost og kjeks på ett lite fat ved siden av. Du smilte så varmt mot meg med de snille omsorgsfulle øynene dine og sa med den rolige stemmen din: "Er du våken, jenta mi? Jeg vekket deg vell ikke?"
- Jeg tok ikke den røyken jeg stod opp for å ta. Nei, jeg trillet heller bort til deg og spurte om jeg fikk ligge i fanget ditt en liten stund på sofaen mens du styret med det du jobbet med.. Og der lå jeg trygt, mens vi pratet om alt og ingenting.

Trygghet, kjærlighet, omsorg, ett varmt blikk, - det er noen ganger alt som skal til for å roe ett skadet hjerte og en liten barnekropp.

- Lunaen - 

Noen gledes-nyheter! ♥


Bare ett livstegn fra meg. ♥ Hei dere. Hvordan har dere det? Håper dagene er snille mot dere og at dere kjemper på dere som sliter en kamp med dere selv. Jeg heier på dere alle! ♥

Denne uken har for meg vært fullstendig kaotisk og jeg kan idag ENDELIG puste ut å ta helg! (selv om det er torsdag) Hver eneste dag har det vært en eller to avtaler - og alle avtalene har vært på andre dager OG tidspunkt enn hva det pleier å være. Noe som gjør meg veldig satt ut og stresset, fordi jeg føler jeg da ikke har noen som helst oversikt over dagene og klarer ikke henge med. (Svært dårlig kortidshukommelse)
- Blir veldig urolig å stresset når avtaler blir byttet og skiftet på osv. Heldigvis har jeg klart å holde hode kaldt, da en voksen venninne av meg har vært mye med meg hver eneste dag så jeg har klart å finne litt ro oppi alt kaoset. (Tuuusen hjertelig takk!!!) 

Har dissosiert mye disse dagene. I natt da jeg trillet inn på toalettet lå der fullt av glasskår av ett lysrør, noe jeg idag fikk vite var 13 åringen som hadde vært veldig lei seg og tenkt å skade seg, men heldigvis en telefonsamtale med trøstende ord hjalp. ♥ Hurra for det! - Er fryktelig sliten om dagen, derfor blusser symptomene opp mer enn til vanlig.. Lite og dårlig søvn, mye indre uro og engstelse, men samtidig har jeg veldig mange gode nyheter å komme med.. Det er #HÅP


1. Fysioterapi.

Jeg har kommet meg mye. Jeg er på beina igjen til jul HÅPER jeg! Og TROR jeg! - Og den dama ass, fysioterapeuten? FANTASTISK DAME! Hun kommer ukentlig hit for opptrening av beina mine. Hun er helt RÅ! Jeg digger henne! Hun er SÅ positiv og motiverende, jeg blir alltid så glad av å møte henne. Hun er virkelig en energibombe i seg selv! Jeg digger måten hun møter meg på, oppmuntrer meg for hver lite steg jeg klarer ta med prekestolen. I begynnelsen klarte jeg ikke løfte bena i det hele tatt fra gulvet da jeg satt i sofaen, nå løfter jeg de mange centimeter. I begynnelsen gikk jeg helt stakato, nå er det mer flyt. Det går virkelig fremover, og jeg VET nå at jeg kommer til å gå igjen! Jeg er utåmodig, men må bare ta tiden til hjelp. Det tar tid, men det får bare ta den tiden det trenger. Jeg jobber super bra sier hun, og jeg er så evig takknemlig for at hun følger meg opp så godt som hun gjør! ♥

2. BPA.
Jeg har til nå TO brukerstyrte personlige assistenter. De har tildelt like mange timer som skal deles utover uken. Det blir hele tiden vurdert hvordan det fungerer, timer, osv. Nå som de ser at jeg har utrolig god effekt av denne type oppfølging, altså - stabile trygge FÅ personer å forholde meg til, så vil jeg fremdeles få dette tilbudet. Og idag ble jeg etter møte med kommunen veldig positivt overasket og veldig glad, for jeg har fått innvilget ikke bare noen få timer til i uken, men faktisk så mye som det dobbelte av det jeg har nå. Det vil si at jeg vil få en trefje person inn. Noe som vil gjøre hverdagen og øke livskvliteten min til det mye bedre, både ift trygghet og oppfølging, men også praktisk hjelp og det å komme meg mer ut av hus. Så, hurra!!!! 

3. Terapi.
For første gang i alle mine 15 år i behandling, har jeg endelig en terapeut som tar meg på alvor og har ett oppriktig  ønske om å hjelpe meg til å få en bedre livskvalitet. Hun ser at diagnosene mine som står fra før av ikke kan stemme, så vi har begynt på utredning for å finne ut hva som er riktig og ikke.. Vi har begynt å jobbe med de riktige tingene og hun SER MEG bak alt som står skrivet. Hun vil bli kjent med MEG, Luna, bak alle diagnoser, symptom, innleggelser, osv. Hun har kompetanse på akkurat min problematikk, og har hjulpet mange som sliter med dissosiasjon og traumer til å klare å leve MED de og ikke sloss for overlevelse. Jeg er SÅ glad for å endelig få RIKTIG hjelp, men føler også at det jaggu meg var på tide..... 

Veldig sliten og mye jobb med både det psykiske og fysiske på samme tid, men jeg står på og kjemper videre.
Jeg har dessuten kommet meg opp på 52 kg fra 38 helt på egenhånd dette året, og det er jeg faen så stolt av! Det har kostet både blod svette og tårer mange ganger, men jeg HAR klart det! Og jeg gleder meg til den dag jeg står på begge beina mine og er ute av rullestolen, da skal jeg begynne å trene styrke trening å bygge muskler. GLEDER meg!
Jeg har også nå ikke skadet meg på 4-5 uker, og det er en daglig kamp som koster utrolig mye krefter. Men jeg gir meg faen ikke! Jeg kjemper en kamp hver dag og natt, og det er langt ifra enkelt. Men jeg vet at jeg har styrken i meg og pågangsmotet til å klare det, selv om jeg noen dager mister fullstendig motet og troen.

Men jeg håper jeg en dag vil kunne bli ett bevis på at det ER mulig uansett hvor lenge man har vært skadet ("syk"), bare man får riktig og tilrettelagt oppfølging og hjelp for å klare takle - LIVET. 



- Lunaen - ♥


#Helse #Psykiskhelse #Psykiatri #Spiseforstyrrelse #PTSD #Traumer #Dissosiasjon #DID #BPA #Håp

Gratful for this day.♥

Dette er dager jeg er veldig takknemlig for. Dager hvor jeg orker å stelle meg, sminke meg og spise en god frokost ved PCen mens jeg leser nyheter og blogger jeg følger inni mellom.. En god morgen, er også en god start på dagen. ♥

Kanskje begynner det å lysne litt nå? Eller er det kun EN god dag, blant de mørke? Jeg aner ikke, det får tiden vise.. Men jeg skal i alle fall nyte denne stunden, her og nå. Hvor jeg kan kjenne at livet er verdt å holde fast i, hvor jeg kan drikke kaffen uten at hjerte hopper tusen slag mer enn det burde, hvor jeg ikke er stresset og urolig og redd. For akkurat idag? Kjenner jeg endelig at jeg ikke er redd og i konstant beredskap. Akkurat her og nå? Nyter jeg stunden hvor jeg lytter til fin rolig musikk og skriver til dere.. For inni mellom alle de mørke dagene som er, så finnes disse små stundene, disse vakre lyse stundene.. Og kanskje varer det ikke i hel dag, kanskje om noen timer er det mørkt igjen. Men det er derfor jeg er så glad for disse lyse timene, hvor jeg har overskudd til å gjøre de enkle hverdagsoppgavene de fleste mennesker tar som en selvfølge, og gjør uten en gang å tenke over at det er noe andre ikke makter. 

Det er godt.. Ja, så ubeskrivelig godt å kjenne en fred i seg selv inni mellom. Jeg tror det er det som holder oss gående, vi som sliter og kjemper en krig i og med oss selv i hverdagen som få kan begripe og forstå hvor krevende og slitsom er... Det er disse stundene, timene, vi må holde fast i og nyte - verdsette og gjøre det vi ønsker når mørket er her og så altoppslukende at du ikke tror det kan lysne noen sinne igjen. Når man ligger i sengen og ikke klarer være til - være her og nå - når alt gjør så vondt at hele deg forsvinner i mørket på den lyseste sommerdag. - Det er da vi må prøve å huske, disse timene som dukker opp inni mellom, hvor vi klarer å stelle oss om morgenen, vi klarer å sette i oppvaskmaskinen, klarer å smøre på brødskiven og koke oss kaffe, ja uten at det er så astrengende at man er utmattet i timevis i etterkant. 

Dette er stunder som holder meg i live. Jeg vet ikke om det blir en hel dag som føles slik. Kanskje skjer det noe iløpet av ettermiddagen som gjør alt ramler sammen inni meg og det blir tungt og mørkt igjen. Men akkurat nå? Så nyter jeg denne stille stunden for meg selv. Denne lyse stunden, som får meg til å føle meg levende. Som om jeg finnes, som om jeg er i live.

Og jeg er uendelig takknemlig, for akkurat denne morgenen. ♥


Håper du får en så god dag som du kan ha! ♥ Ta vare på deg selv!

All min kjærlighet,
Lunaen ♥

De 15 sangene jeg ALDRI går lei av.


Music heals the soul, er det noen som sier. Vell, jeg opplever ikke at den leger sjelen min, men den har alltid hjulpet meg enormt på mange områder og reddet meg fra div desturktive "aktiviteter" inni mellom.. Når tankekjøret er så å si uutholdelig eller stemmene herjer som verst, er musikk en veldig god reddning, hjelp, avvledning. 
Men så er jeg svært kresen.. Missforstå meg rett. Jeg liker de fleste sjangere, men teksten må være god. Og jeg liker best når jeg faktisk kan realtere meg til den.. Disse sangene jeg har valgt ut å dele med dere, kan jeg relatere meg til i teksten. Noen betyr mye for meg fordi det er mennesker som betyr mye for meg som har sendt meg de, noen fordi jeg føler meg mindre alene om å ha det vondt og det er det trøst i.. 

Vell, her er de 15 sangene jeg har valgt ut til dere. Håper dere liker de! 
 

♥ 1. Trygve Skaug - Det går over


♥ 2. Alan Walker - Tired

♥ 3. Alan Walker - Alone

♥ 4. Hilde Selvikvåg - Den finaste eg veit

 
♥ 5. Ingebjørg Bratland - Fordi eg elskar deg

♥ 6. Alan Walker - Faded


♥ 7. Alan walker - Sing me to sleep
 
♥ 8. Ed Sheeran - All of the stars

♥ 9. Christina Perri - Human

♥ 10. Rachel Platten - Stand By You

♥ 11. Ina Wroldsen & Broiler - Lay it on me

♥ 12. Anna Kendrick - Titanium
HDlkwwpoqJQ

♥ 13. Marion ravn - Nerven i min sang (Ole Paus original)


♥ 14. Molly Sandén - Why am I crying
♥ 15. Edwina Hayes - Feels like home

Og så ble det visst en til, for denne er en absolutt favoritt. Så vakker... og sår.
♥ 16. Eva Weel Skram - Berre la meg vær
 
Idag ligger jeg, har mye smerter i kroppen så det beste er å ligge mest mulig.. så her har jeg pcen på fanget og treffer heldigvis bokstavene nogen lunde uten å se tastaturet, hehe.. Har vært en uke med mange ting jeg skullg gjerne vært foruten, sykehus, operasjon, heldigvis har alt gått bra - men jeg har mye smerter så er best å ikke bevege seg for mye... Det blir bedre sikkert innen bare en uke, så det går. Får bare ta tiden til hjelp.. Nå trenger kroppen min få hvile, og jeg prøver så godt jeg kan. Nå MÅ jeg la den på hvile.. komme seg.. 
 

- Lunaen - ♥

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017






★ legg meg til som venn
Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!



hits