Ikke gå



Hører ikke hjemme
noe - sted
Hører ikke til
finner ikke, fred


Det er mørkt
midtpå - lyse dagen
Redd for når
den kommer, dødsdagen


Har ikke kontroll
over - noen ting
Ikke en gang
min egen, erfaring


Og ikke engang
jeg - klarer forstå
Så hvordan kan
DU noengang, lavære gå

 

- Langt ifra meg.




- Lunaen - 

Lengsel.

Alt du ønsker er å føle deg trygg
Trygg, ikke redd og engstelig 
Trygg, fremfor elsket 
Trygg fremfor sett og lyttet til
Trygg fremfor mat, søvn og hvile
Trygg. 


Alt du ønsker er å føle deg trygg
Bare da,
kan du finne roen til å 
- senke skuldrene, ikke kjenne på redsel og engstelse
Bare da, kan du føle deg elsket og elske tilbake
Bare da, kan du virkelig bli sett og hørt
Bare da, vil maten smake
og du kan sove søtt gjennom en hel natt

 

- Trygghet.
Den viktigste følelsen av de alle.
Det eneste som behøves,
for å gi en stødig og varig bakkekontakt.



- Lunaen, 2017 -

To knuste hjerter



Og plutselig, helt ut av det blå 
så stod du der...
Like vakker som du alltid har vært
- for meg.


Og jeg ville bare kaste meg i armene dine
gråte og si ordene "jeg savner deg"

- slik jeg før ville gjort
om ting var som de en gang var


 

Men plustelig,
så stod du der...
Og alt jeg ville var å komme meg bort
Gråte, og minne meg selv på å aldri aldri
knytte meg til noe eller noen igjen
- på samme måte som jeg knyttet meg til deg.



- For plustelig
Så stod vi der
Sammen

Men likevel som to fremmede mennesker
og utvekslet kun ett forsiktig "hei"


Mens begge av oss kjente på
at hjertene våres bristet enda litt mer

av alt som står i mellom oss
for å kunne si:


Ikke bare ett ubetydelig "Hei.." 
men noe mer sant,  
kanskje mer som ett: 
"Jeg elsker deg."


- Luna, 07 - 


#Helse #Psykiskhelse #Psykiatri #PTSD #Traumer #DID #Dissosiasjon #Kjærlighet #Tap #Smerte #Sorg #Savn #Personlig #Småord #Istillloveyou

Det var ikke min skyld.....eller.


Du visste hva som skjedde
Hva jeg ble utsatt for..
Hva som hadde skjedd..
Men du gjorde.........
- ingenting.



Du stoppet det ikke
Du lot det pågå,
ja år etter år ett år.
Og du sier idag,  - du visste
og jeg klarer ikke hverken forstå
eller tilgi deg


- For du var voksen
du var den som kunne hjulpet
- Men du gjorde, Ingenting


Og her er vi
og later som om alt er greit
mellom oss
Og gjør vårt beste
for å skue alt under ett møkkete
sort og skittent teppe


Mens jeg drukner hver dag
i skammen
Som jeg ikke burde kjenne på
I smerten av svik og savn 
jeg såvidt klarer leve med



- Og jeg holder meg så godt jeg kan samlet
samtidig som jeg er knust i biter
som er umlig å finne plass - 
i dette pusslespillet
for å finne tilbake til meg selv,
Som ett helt, ja ett helt menneske


 

- Lunaen - ♥
 

7 år gammel, og på let etter hvile....


Og barnet i meg
som rommer hele meg i kveld
Ja, det gråter og skriker hver natt
Gråter smertefult og ekte og strekker ut armene
- etter en kjærlig og trygg favn 


Trygghet, kjærlighet- og det å blir holdt beskyttende rundt
Kjenne hud mot hud, varme og små trøstende ord
Ja, det alle barn behøver for å bygge en trygg grunnmur
Så det har mulighet å vokse videre på


Og hver natt, ja år etter år nå
- har barnet gråte seg selv i søvn
med en smerte så grusom få kan forestille seg
Og hver dag bærer barnet en maske
få kan forestille hvor tung den med årene blir å bære

 

Og barnet i meg?
Det smiler ikke lenger nå..

Det er kun på leten etter hvile
etter år i en smerte få kan forstille seg



- Lunaen -  ♥

#Dissosiasjon #Traumer #DID #Barnivoksenkropp #PTSD #KompleksPTSD #Helse #Psykiskhelse #Psykiatri #Tankeogfølelser #Personlig #Suicidal #Dikt

Ikke fortell meg



Og det kommer til slutt til det punktet
der du ikke lenger tåler mer

av å høre hva du har gjort
- og hva du har sagt
Da du ikke var hjemme
i din egen kropp

 

Og det kommer til det punktet
der du er borte så mye i perioder
at du blir redd av alt du hører
- når alt bare er for deg
som store, mørke hull i hukommelsen


Og det kommer til det punktet 
hvor du ikke lenger tør være alene mer
men du tør ikke være sammen med noen, heller
For du vet aldri når du forsvinner, igjen


Og det kommer til slutt til det punktet
hvor du ikke tåler høre mer
hvor du ikke lenger ønsker å
- fylle rommene i hukommelsen din som mangler
Brikkene som andre husker 
men ikke du.

- Får du har ikke vært hjemme...
i din egen kropp.



- Lunach, 2017 -



#PTSD #KompleksPTSD #Amnesi #Hukommelsestap #DID #Dissosiasjon #Minhverdag #Poesi #Helse 

Sorg


Og jeg savner deg
vell, det er vell ikke DEG
men det er vell heller tanken
OM deg
- og det som kunne vært,
mellom oss to

Og det er nettopp det som stikker
som kniver i hjerte mitt, akkurat nå ikveld..
Det stikker, og så vris kniven rundt og rundt
om og om igjen..

Kveld etter kveld, natt etter natt..
Ja helt til, ja det føles ut som om
det bare fortsetter helt til...

- helt til hjerte mitt ikke tåler mer 


.
..
...
....
.....
......
.......


- Lunaen - 2017

Solnedgangen skremmer meg..


Hver morgen er jeg overlykkelig
over at natten endelig er over
og at jeg overlevde
- dette mørket få kjenner til...

Utslitt etter nok en natt 
uten tilstrekkelig søvn,
med mareritt som hjemsøker meg
og tar ifra meg søvnen ett menneske behøver

Men jeg våkner, 
og nesten, nesten hver morgen
er jeg takknemlig for det...
At jeg orket enda en natt, 
klarte å klore meg fast i livet, ja enda en natt
klarte å stå imot selvskadingen, enda en natt


Men nå mørknes det igjen...
Og solnedgangen er ikke lenger vakker 
Ja slik den en gang var..

Nå skremmer den meg.
For jeg vet, enda en natt er rett rundt hjørnet
Enda en natt jeg må kjempe
mot demonene som hjemsøker meg
i både flashbacks på dagtid
og mareritt i drømmene

Men imorgen kan jeg puste lettet ut,
håper jeg,
over å forhåpentligvis ha klart enda en natt
i dette marerittet som aldri tar slutt
Og jeg vil bare ha natten overstått nå,
så jeg endelig kan klare

- puste igjen.


- Lunaen - 

#Helse #Psykiatri #Psykiskhelse #PTSD #Komplexptsd #DID #Dissosiasjon #Selvskading #Flashbacks #Traumer #Mørke #Skremmer #Redd #Insomnia #Redd

Jeg holder deg


Og til deg kan jeg fortelle
at det eneste jeg trenger akkurat
mens jeg ligger her nede
i dette dype mørket


- Er stillheten i nærværet ditt
er hånden din som kan holde min

Ja, mens jeg ligger her nede
ikke forsøk å dra meg for fort opp
Kanskje er jeg ikke klar, helt ennå


Jeg trenger bare at du ligger her
i mørket med meg
For en liten stund
- så hjerte mitt får hvile
og søvnen er trygg
Når armene dine holder meg tett inntil
og hjerte mitt kan slå i takt med ditt


Bare da, får barnet i meg hvile

 

- Luna Ch, 2017 - 

Trøstesløs.


En bunnløs sorg omfavner meg
Og jeg slipper ikke løs
Jeg er fanget i fortidens klør
jeg er tilbake helt og holdent dit jeg levde før


Og jeg klarer ikke å fungere

jeg går kun på autopilot
Følelsene er i fullstendig krig inni meg
jeg leter etter en trygg og funksjonell utvei


- For en pause, en pause fra smerten
som river meg i stykker innvendig
Trenger en puste pause for å hente krefte
samtidig knuses det hvert sekund biter av mitt hjerte



Dagene kommer, og dagene går
Like fort som de kom er de forbi
Likeså er det med mørket og lyse
- selv varmen klarer nå få meg til å fryse


Det er nærmest umulig å trøste
en som er helt totalt trøstesløs
Den som sørger og frykter på samme tid
ja den som lever i en konstant usynlig indre strid


- Mot seg selv,
mot sin egen fortid..


- Lunaen - ♥

#Dikt #Helse #Psykiskhelse #Psykiatri #Traume #Fortid #Nåtid #PTSD #Indresmerte #Uutholdelig

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017






★ legg meg til som venn
Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!



hits