10 September, Verdensdagen for selvmordsforebygging.

Verdensdagen for selvmordsforebygging, 10. september. Den internasjonale sammenslutningen for selvmordsforebygging (IASP, International Association for Suicide Prevention) er initiativtaker for Verdensdagen.  Antall registrerte selvmord i Norge i 2015 var 590, 400 menn og 190 kvinner. I 1988 var selvmordsraten i Norge på sitt høyeste med 709 selvmord totalt.


(En av de bedre dagene hvor jeg maktet å stelle meg.)

Hver eneste dag er en kamp mot selvmordstankene og selvskade-tankene. Hver eneste dag er det det samme, jeg løfter mine 53 kg over fra sengen til rullestolen i pysjen.. Smilet er sjelden tilstede, for bak fasaden som vises i media og på butikken som vi alle viser? Der bak, så har vi alle ett annet ansikt. Ett ansikt som man ikke viser alle.. Kanskje de nærmeste får ta en titt, men som regel - ingen.. For persiennene er nede. Gardinene er trukket godt for. Naboen hilser og jeg klarer ikke en gang smile tilbake, men sier God morgen høflig før jeg stirrer raskt ned i telefon igjen med ett håp om at han ikke skal komme bort for å prate. Å være sosial er det siste jeg ønsker. Jeg vil ikke annet enn å være alene på dager som dette. Være mest mulig usynlig, - gjemme meg bort til jeg klarer putte på meg masken og smilet igjen.

Idag klarer jeg ikke en gang komme meg ut av pysjen. Å pusse tennene mine føles som en helt umulig oppgave, - sminken fra gårdsdagen blir værende på til imorgen..
- På de tyngste dagene ser du meg ikke. De tyngste dagene, som idag er en av dem, er jeg ikke tilstede her i livet. Jeg forholder meg ikke til min egen kropp, ei heller til verden utenfor leiligheten. Jeg eksisterer, men jeg lever ikke. Jeg er som pauseknappen på fjernsyns kontrollen. Jeg står på pause.
Kroppen og psyken min er delt. Idag er en av de dagene hvor apatien er den eneste følelsen jeg kjenner på. Om jeg i det hele tatt kjenner noenting..  

Jeg triller meg inn på kjøkkenet, tar medisinene mine som hjemmesykepleien leverer hver morgen kl 06.00, men som jeg noen dager ikke orker å hente før flere timer etter jeg har våknet.. Angsten er lammende noen ganger. Fysisk lammende. Jeg kan kjenne abstinensene krype seg inn under huden min sammen med den helvetes angsten, svetten renner og jeg sjelver der jeg ligger anspent og redd, men jeg klarer ikke bevege meg. Jeg ligger der bare, kjemper en indre krig for å vekke kroppen til liv, mens jeg venter på at jeg skal klare reise meg og få følelsen i kroppen tilbake. Kampen har allerede før kl 07.00 0m morgenen begynt. Og du vet allerede da at dette blir en av de tøffeste dagene å holde ut..
Når jeg endelig har kommet meg tilstedet i min egen kropp, fått følelsen i hendene og overkroppen, kommer jeg meg omsider over i rullestolen og triller meg i sakte fart inn på kjøkkenet for å sluke de to Sobrilene som ligger i dosetten, - angstdempende medisin, så en tabelett Lyrica, den også angstdempende og i tilegg smertelindrende, og så de to andre smertestillende som jeg får for nerveskadene jeg selv har påført meg...... 
- Ja, ved å skade min egen kropp. Frivillig. Ufrivillig. Alt ettersom hvordan man ser det...

Jeg trykker deretter på knappen på kaffetrakteren som jeg pleier gjøre klar kvelden før, så jeg får kaffen klar etter at jeg har trillet inn på stuen for å tenne stearinlysene som folk flest gjør kun på kveld.. Idag er en av dagene jeg ikke orket å tenne alle. Jeg tente kun de tre på stuebordet.
Og jeg burde ha tatt meg en brødskive, om ikke to. Men idag ser jeg ikke poenget i å gjøre det. Idag er en dag der alt som holder ett menneske i livet, og hverdagen gående, ikke-eksisterende. Idag er jeg bare. Jeg bare, er. Eksisterer. Idag er en av dagene hvor jeg kun eksisterer. Har du noen gang kjent på den følelsen? Å være så apatisk at det nesten ikke kjennes ut som om du er her, og faren for skade er ytterligere større på dager som dette, jeg vet det.
Jeg vet at jeg idag må kjempe ekstra hardt for å holde ut.. Idag er en kamp for overlevelse, en av de mange mange dagene i løpet av året. Jeg vet jeg ikke er alene om å ha det på denne måten, samtidig som jeg syns det er vondt å vite at andre også har det slik, så er det også det som på mange måter holder meg her - fordi jeg kan føle en viss tilhørighet.. En som jeg sjelden føler på i det daglige.


(Nydelig armbånd med teksten "Gi aldri opp" som jeg fikk av en av mine BPAer, da jeg kom hjem fra sykehuset etter sist selvmordsforsøk som jeg såvidt overlevde.)

Jeg kjemper idag. Imorgen, og videre fremover. Jeg forsøker så godt jeg kan. Og jeg eksisterer fremdeles.. Hjerte mitt slår. Kroppen min fungerer noen lunde bra, ja jeg er i live selv om jeg idag ikke føler det slik. Og det er vell det som betyr noe, viss noe betyr noe i det hele tatt. - Ja, det at man ikke gir opp. At man på disse tyngste dagene tar en time om gangen, av og til må man ta minutt for minutt.. Og ett pust, så ett til. Dype åndedrag helt ned i magen. 

Selvmordstanker er vanligere enn vi tror. Forskning viser at cirka fem prosent av befolkningen har tanker om å ta sitt eget liv i løpet av et år. I Norge vil det da si at mer enn 250 000 mennesker sliter med selvmordstanker.



Idag er det 10 September, og det er Verdensdagen for selvmordsforebygging. Jeg tenker idag på alle som har valgt den tunge avgjørelsen å ta sitt eget liv, (RIP), og jeg tenker på alle som sitter akkurat i dette sekund og kjemper en kamp for å makte leve en dag til, - og jeg håper og ber for at hver og en som idag strever med disse tankene klarer å be om hjelp, enten en venn, sine foreldre, eller ringe nødnummeret 112, eller 113.

For, livet ER verdt å leve, det ER verdt å gi livet en sjanse til. Selv om det er vanskelig å se lys på disse tunge mørke dagene, så kommer det dager hvor det blir lettere å puste.. Det har jeg erfart så mange ganger i løpet av mitt 31 år lange liv.. Lyset vil komme tilbake, og følelsene som glede og livslyst vil komme tilbake. Hold ut.. hold ut dagen idag sammen med meg. For dagen idag varer ikke evig, kanskje blir det en litt lysere dag i morgen. Jeg holder deg i hånden viss du behøver det, pust dype åndedrag og hold deg i live. Jeg sier ikke at du skal "tenke positivt" fordi jeg vet at det er ikke mulig for deg som er i det dypeste mørket akkurat nå, men jeg ber deg kun om en ting, og det er: "Hold ut". ♥ Om det er alt du klarer idag? Ja så er det mer enn godt nok.

 


- Lunaen - ♥

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar







★ legg meg til som venn
Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!































hits