Når man er FOR syk - for å få nødvendig helsehjelp.

"For veldig mange er det en sterk forbindelse mellom selvskading og traumer i barndommen. Noen av forbindelsene man har identifisert omfatter tidlig atskillelse og tap, å bli tatt bort fra hjemmet, alvorlig omsorgssvikt, smertefull medisinsk behandling, å bli misbrukt eller mishandlet. Vi tror mennesker skader seg selv fordi det hjelper dem, og at selvskading er en mestringsmekanisme utviklet for å imøtekomme spesielle behov. For å forstå selvskading i en slik sammenheng må man undersøke følelser og tanker som ligger bak atferden." -Lommelegen.no-




Da jeg tirsdag var hos terapeuten min, som jeg nettopp har begynt å få tillit til og skape en god relasjon til, fikk jeg vite at vi hadde fått svar på søknaden hun sendte om innleggelse for observasjon på DPS (...) Dette fordi vi nå har begynt på utredning, da hun mener og tror at det som står der ikke er riktig og må revurderes. Og det ville da være nyttig at personalet i en døgnavdeling ville observerte meg over tid, ang dissosieringen blant annet. - Men som jeg var forberedt på, ville jeg atter igjen? Få avslag. Noe jeg igjen fikk bekreftet at jeg fikk. Hadde jeg der imot ikke hatt selvskading som symptom, hadde jeg nok fått hjelp ved DPS. Dessverre er det slik at hadde jeg bare vært LITT mindre syk, LITT mindre preget av livets harde realitet, hadde jeg bare vært endel FRISKERE enn jeg er- så hadde jeg fått godkjent søknaden. Og det høres sikkert rart ut for de som ikke kjenner til systemet, og psykisk helsevern, men desverre er dette sannheten. Dessverre får jeg den stadig også bekreftet av mennesker SOM JOBBER i døgn avdeling og poliklinikk, at det er faktumet for meg og mange andre. Sliter man alvorlig psykisk, med sammensatte og komplekse ting - vil man dessverre falle mellom alle stoler, og bli værende ute i sin egen leilighet for å kjempe for overlevelse uten tilstrekkelig hjelp i krise. 


Og det er det dagene stort sett går ut på. Å kjempe for å holde ut enda en dag. Enda en natt. Og når morgenen kommer?  Roper jeg nærmest hurra inni meg fordi jeg har klart enda ett døgn i dette livet som for tiden føles totalt meningsløst. Det er mennesker i livet mitt som gir meg mening i det meningsløse, men de resterende timene i døgnet hvor jeg er alene med meg selv om mine indre demoner, de er en kamp for overlevelse. Som om det kommer konstant bølger som slår meg under vann og jeg kjemper for å komme meg over vannflaten for å få igjen pusten, før enda en bølge slår meg overende. Hver dag er det slik. En krig jeg kjemper for å få hjelp til å få slutt på. For å få ett liv. Men nei, nok ett avslag. Nok en gang er jeg "For syk", det er "For komplekst", "De har ikke kapasitet til å følge opp mennesker med "ekstrem selvskading" osv. Listen er lang.....

Og jeg må ærlig innrømme at jeg forstår meg ikke på dette systemet. Ledelsen. Legene, psykologene, psykiaterene. De med makten. - For det er ikke personalet i avdelingene rundt forbi i dette landet som er problemet, de "på gulvet". De vil så gjerne hjelpe, de. De ønsker å være der, de ønsker å stille opp. Men det er SYSTEMET det er noe galt med. HVORDAN tenker de at man skal bli bedre da, skal jeg bli friskere helt av meg selv da, for så å kunne få hjelp når jeg er moderat syk?
Er det jeg,som pasient/bruker som skal tilpasse meg hjepeapperatet, eller er det hjelpeapperatet som skal tilpasse pasientens/brukerens behov? Det er ett viktig spørsmål, og en debatt som burde tas tak i.
Den dag idag, så er det dessverre slik at de som har alvorlige sammensatte komplekse lidelser må klare seg selv, men de som har moderate psykiske helseplager får hjelp. Burde ikke alle som søker og ber og ønsker hjelp, bli tatt hånd om?
Slik er det ikke idag, og det har det heller ikke vært på lang lang tid...
 

"Det er stor uvitenhet om selvs kading både blant legfolk, pasienter og behandlingsapparatet. Folk som selvskader blir ofte møtt med fordømmelse, sinne og uforstand, noe som gjør lidelsen verre."

Behandling av selvskading er svært sammensatt:

♦ Behandling av bakenforliggende traumer.
♦ Teknikker for å stoppe den skadelige atferden.
♦ Innlæring av og øvelse i andre mestringsstrategier."
 
- Lommelegen.no-


 

Selvskading og dissosiering.
Å dissosiere vil si å avspalte bevissthetsopplevelser, minner og inntrykk. Dette gjør at en opplever seg selv, eller hendelsen på avstand. En føler seg nummen, eller opplever det som om alle følelser forsvinner. Eventuelt at en ikke husker noe i det hele tatt. Dissosiering er en mestringsstrategi mennesker bruker når de blir utsatt for overgrep, eller blir vitne til vold. Kronisk mishandlede mennesker kan ha lært å dissosiere allerede som barn, og bruker denne evnen til å mestre vansker i voksen alder. Av og til tar dissosieringen kontroll over personen. Noen har lært seg å kontrollere dissosieringen ved å bruke selvskade. Andre har lært å bruke selvskade som en måte å dissosiere og komme vekk på.


Jeg vet ikke en gang hvorfor jeg lar det gå inn på meg, jeg burde vell være vandt til å få avslag på døgnopphold nå...? Men kanskje blir man aldri helt herdet.... Selv hvor mange avslag man får slengt i tryne gang på gang når man roper med hjelp.. Man skulle tro at i denne velferdsstatet burde det finnes hjelp til alle som ønsker og søker om hjelp og behandling, dessverre er det ikke slik det er. 

Noen er rett og slett "For syke", mener de. Jeg, personlig, mener det er ingen som er FOR syk for hjelp og behandling, og uansett hvor mange ganger jeg får avslag og hvor mange ganger jeg får høre at jeg er ett "for komplekst tilfelle" - så kommer jeg aldri til å godta at det er slik realiteten skal være i fremtiden for de som kommer etter meg.  Jeg kan gi opp meg selv, men jeg klarer ikke gi opp andre. For det er nok mennesker som har mistet livet som kunne vært reddet, hadde de bare blitt hørt og sett da de trengte det og oppsøkte hjelpeapperatet. - Desverre er flere av mine venner borte for alltid, grunnet feilbehandling og feilmedisinering og - at de ble ikke hørt og sett da de bad om hjelp. Det sitter tusenvis av pårørende igjen i dette landet, hvert år, som har mistet sin datter, sønn, far, mor, grunnet selvmord - fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte da de bad om den og tydelig trengte  den. 
- Det er ikke noe jeg klarer å godta, og det er derfor jeg ikke lar meg munnbinde ang realiteten som finnes i psykisk helsevern få vet om
. Konsekvensen av å være åpen om det bryr jeg meg nå fint lite om, for jeg vet de fleste i avdelingene rundt om i landet er enig med oss som våger fortelle sannheten om systemet. Desverre er det få som våger stå opp og si ifra da de er redde for jobben sin - som jeg også forstår, da alle behøver inntekt til livets opphold. 

Men jeg gir meg ikke. Jeg, fastlegen min og terapeuten min - vil aldri gi oss. Vennene mine og BPA-ene mine, gir meg heller ikke opp. De alle har troen på meg, og de lytter og de ser det psykiatrien lukker øynene for. - Og hver eneste uke gir de meg HÅP og tro på at dette skal vi klare - sammen.

En dag vil de forstå..... Og den dagen håper jeg kommer raskere enn jeg tror.. Psykisk helsevern har en lang vei å gå. De har kommet langt ift for ti år siden. Men dessverre er de ennå ikke i nærheten at der de burde vært. 
Jeg håper og ber for en bedre behandling for alle som behøver det, og at de som ber om det skal bli lyttet til og tatt på alvor - uansett diagnose og symptom. For vi er alle mennesker, bak disse stemplene vi har blitt tildelt... 

Vi er mennesker, vi og...

 

- Lunaen - ♥

19 kommentarer

Sigrid Marie E. Refsum

08.09.2017 kl.13:03

Dette var vondt å lese. De skulle OBSERVERE. ..De avslagssystemene bør virkelig vurderes av folk med god innsikt i helbredelsesprosesser. Det er for liten forståelse for skreddersøm og samarbeid med terapeuter som kjenner pasienten best, etter min mening. Du fortjener god hjelp, og jeg syns det virker som at terapeuten din fortjener din tillit.

Sarah Nazeem

08.09.2017 kl.20:56

Såååå bra skrevet, Luna! Om du orker - hva med å publisere på verdidebatt.no igjen? Synes "alle" burde lese det du har skrevet!! Du setter ord på mye for mange!

<3

lunach

12.09.2017 kl.12:04

Sarah Nazeem: Tusen takk for så god tilbake melding! Du er nydelig!!! <3

Skriv en ny kommentar







★ legg meg til som venn
Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!































hits