Noen gledes-nyheter! ♥


Bare ett livstegn fra meg. ♥ Hei dere. Hvordan har dere det? Håper dagene er snille mot dere og at dere kjemper på dere som sliter en kamp med dere selv. Jeg heier på dere alle! ♥

Denne uken har for meg vært fullstendig kaotisk og jeg kan idag ENDELIG puste ut å ta helg! (selv om det er torsdag) Hver eneste dag har det vært en eller to avtaler - og alle avtalene har vært på andre dager OG tidspunkt enn hva det pleier å være. Noe som gjør meg veldig satt ut og stresset, fordi jeg føler jeg da ikke har noen som helst oversikt over dagene og klarer ikke henge med. (Svært dårlig kortidshukommelse)
- Blir veldig urolig å stresset når avtaler blir byttet og skiftet på osv. Heldigvis har jeg klart å holde hode kaldt, da en voksen venninne av meg har vært mye med meg hver eneste dag så jeg har klart å finne litt ro oppi alt kaoset. (Tuuusen hjertelig takk!!!) 

Har dissosiert mye disse dagene. I natt da jeg trillet inn på toalettet lå der fullt av glasskår av ett lysrør, noe jeg idag fikk vite var 13 åringen som hadde vært veldig lei seg og tenkt å skade seg, men heldigvis en telefonsamtale med trøstende ord hjalp. ♥ Hurra for det! - Er fryktelig sliten om dagen, derfor blusser symptomene opp mer enn til vanlig.. Lite og dårlig søvn, mye indre uro og engstelse, men samtidig har jeg veldig mange gode nyheter å komme med.. Det er #HÅP


1. Fysioterapi.

Jeg har kommet meg mye. Jeg er på beina igjen til jul HÅPER jeg! Og TROR jeg! - Og den dama ass, fysioterapeuten? FANTASTISK DAME! Hun kommer ukentlig hit for opptrening av beina mine. Hun er helt RÅ! Jeg digger henne! Hun er SÅ positiv og motiverende, jeg blir alltid så glad av å møte henne. Hun er virkelig en energibombe i seg selv! Jeg digger måten hun møter meg på, oppmuntrer meg for hver lite steg jeg klarer ta med prekestolen. I begynnelsen klarte jeg ikke løfte bena i det hele tatt fra gulvet da jeg satt i sofaen, nå løfter jeg de mange centimeter. I begynnelsen gikk jeg helt stakato, nå er det mer flyt. Det går virkelig fremover, og jeg VET nå at jeg kommer til å gå igjen! Jeg er utåmodig, men må bare ta tiden til hjelp. Det tar tid, men det får bare ta den tiden det trenger. Jeg jobber super bra sier hun, og jeg er så evig takknemlig for at hun følger meg opp så godt som hun gjør! ♥

2. BPA.
Jeg har til nå TO brukerstyrte personlige assistenter. De har tildelt like mange timer som skal deles utover uken. Det blir hele tiden vurdert hvordan det fungerer, timer, osv. Nå som de ser at jeg har utrolig god effekt av denne type oppfølging, altså - stabile trygge FÅ personer å forholde meg til, så vil jeg fremdeles få dette tilbudet. Og idag ble jeg etter møte med kommunen veldig positivt overasket og veldig glad, for jeg har fått innvilget ikke bare noen få timer til i uken, men faktisk så mye som det dobbelte av det jeg har nå. Det vil si at jeg vil få en trefje person inn. Noe som vil gjøre hverdagen og øke livskvliteten min til det mye bedre, både ift trygghet og oppfølging, men også praktisk hjelp og det å komme meg mer ut av hus. Så, hurra!!!! 

3. Terapi.
For første gang i alle mine 15 år i behandling, har jeg endelig en terapeut som tar meg på alvor og har ett oppriktig  ønske om å hjelpe meg til å få en bedre livskvalitet. Hun ser at diagnosene mine som står fra før av ikke kan stemme, så vi har begynt på utredning for å finne ut hva som er riktig og ikke.. Vi har begynt å jobbe med de riktige tingene og hun SER MEG bak alt som står skrivet. Hun vil bli kjent med MEG, Luna, bak alle diagnoser, symptom, innleggelser, osv. Hun har kompetanse på akkurat min problematikk, og har hjulpet mange som sliter med dissosiasjon og traumer til å klare å leve MED de og ikke sloss for overlevelse. Jeg er SÅ glad for å endelig få RIKTIG hjelp, men føler også at det jaggu meg var på tide..... 

Veldig sliten og mye jobb med både det psykiske og fysiske på samme tid, men jeg står på og kjemper videre.
Jeg har dessuten kommet meg opp på 52 kg fra 38 helt på egenhånd dette året, og det er jeg faen så stolt av! Det har kostet både blod svette og tårer mange ganger, men jeg HAR klart det! Og jeg gleder meg til den dag jeg står på begge beina mine og er ute av rullestolen, da skal jeg begynne å trene styrke trening å bygge muskler. GLEDER meg!
Jeg har også nå ikke skadet meg på 4-5 uker, og det er en daglig kamp som koster utrolig mye krefter. Men jeg gir meg faen ikke! Jeg kjemper en kamp hver dag og natt, og det er langt ifra enkelt. Men jeg vet at jeg har styrken i meg og pågangsmotet til å klare det, selv om jeg noen dager mister fullstendig motet og troen.

Men jeg håper jeg en dag vil kunne bli ett bevis på at det ER mulig uansett hvor lenge man har vært skadet ("syk"), bare man får riktig og tilrettelagt oppfølging og hjelp for å klare takle - LIVET. 



- Lunaen - ♥


#Helse #Psykiskhelse #Psykiatri #Spiseforstyrrelse #PTSD #Traumer #Dissosiasjon #DID #BPA #Håp

4 kommentarer

Evelinn

31.08.2017 kl.20:27

Bra jobba. Du har all grunn til å være stolt. Vet at det koster å jobbe med seg selv så mye.

Fint å høre om de gode og positive dagene. Håper du får flere av de enn de negative.

*THUMBS UP*

lunach

01.09.2017 kl.08:59

Evelinn: Tusen takk for det, Eve... <3 Håper du får gode dager du også. Tenker på deg! Klem <3

Sarah Nazeem

31.08.2017 kl.20:58

Så glad for å lese disse gode nyhetene! :D

Mariell

01.09.2017 kl.01:32

Så flott å høre!! Heier på deg ❤

Skriv en ny kommentar







★ legg meg til som venn
Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!































hits