Fortsetter veien mot en bedre livskvalitet

God formiddag, og riktig så god helg til fine tålmodige støttende dere! 

Dere er ikke glemt må dere vite, selv om jeg ikke har skrive her på en stund.. Det er ikke at jeg har skrivesperre eller ikke bryr meg om bloggen lenger, det handler vell mer om at jeg ikke har så mye å dele akkurat nå.. Det er ganske mye som skjer og har skjedd den siste tiden - men som jeg velger å holde for meg selv og mine nærmeste støttespillere. Det er ikke alt jeg deler offentlig, og det er fordi det også innvolverer andre mennesker. Og jeg utleverer ikke alle aspekter av mitt liv. Alle har vi behov for å ha noen deler av livet vårt privat. Også jeg..

Vell. En liten oppdatering er på sin plass føler jeg nå, uansett. Og jeg savner å skrive.. "snakke" med dere. Vet det er mange der ute som bryr seg, og vit jeg virkelig verdsetter hver og en av dere. Er så takknemlig for all støtten dere gir meg, år etter år. Jeg er så rørt over alle fine meldinger dere sender, - vit jeg har ikke glemt dere, og jeg kommer sterkere tilbake når jeg er blitt litt sterkere og bedre. Men skal nå forsøke å være litt mer aktiv, da jeg vet at det hjelper både meg selv - og ikke minst som mange av dere sier, det hjelper også dere. Det å føle seg mindre alene om å ha det slik, det betyr mye. Og jeg er så glad for at jeg kan bidra til at dere føler dere mindre ensomme og alene om å slite. Takk for at jeg kan være til og bidra pitte litt for noen av dere.. Det betyr ekstremt mye ♥ Alle mennesker behøver å føle at de kan bidra med noe i samfunnet, det å være til for noen.. Bety noe for andre i deres liv. Gi noe tilbake.

Dagene kommer og går, tiden går og det går fryktelig opp og ned - hver eneste dag. I det ene øyeblikket føles det ut som om livet er begynt å bli hakket bedre, til så å plutselig rase fullstendig sammen. Følelsen av å bli kastet rett i bakken igjen kommer flere ganger daglig, og mye av tiden går til å sove. Triggere gjør livet vanskelig. Vet du ikke hva begrepet TRIGGER er, les en god forklaring HER: Hva er Trigger?
Det skal ikke mye til før jeg ligger nede og må kun fokusere på å puste, puste og holde fast i gulvet. Finne bakkekontakten igjen. Være "her og nå" , forsøke å huske på at det er 2017 - jeg er 31 år, og det er trygt nå. (Dette er ikke alltid lett, og jeg skal øve mer og mer).

Jeg har endelig nå fått en helt suveren behandler, som virkelig tar meg på alvor og med ett dypt og inderlig ønske om å hjelpe meg å bli mer integrert og hel. Lære meg å ta kontroll over reakasjonene mine, lære meg å forholde meg til og håndtere følelser på en konstruktiv måte, istedet for å la dem overvelde meg fullstendig og jeg handler destruktivt. Jeg har MYE jobb fremfor meg, og vi har såvidt akkurat begynt. Det krever enorm mye, men det er den rette veien å gå. Jeg føler endelig jeg har en behandler som SER meg, bak alle diagnoser og symttom, som vil bli kjent med MEG og virkelig har lyst å hjelpe meg. Det er godt å føle man blir tatt på alvor og forstått, og at denne personen er en jeg etterhvert vil få tillit til. Jeg har store tillitsvansker, og det tar tid for meg å stole på noen. Men jeg føler meg tryggere og tryggere på henne, og jeg får nå time hver eneste uke. 

Jeg gjør så godt jeg kan for å fortsette veien mot helbredelse. Jeg er takknemlig også for at hun er så ærlig med meg å sier rett ut at å bli helt frisk er usansynlig, men at jeg kan få en mye bedre livskvalitet? DET er mulig. Og det er akkurat det vi jobber mot. Det er mye lettere å forholde seg til sannheten, selv hvor kjip den noen ganger kan være å høre. Men det er mye bedre det, enn at noen gir deg falske forhåpninger kun for å trøste deg. 
- Det jeg gjør nå? Er å fortsette spise for å øke vekten så hjernen min får nok næring til å tenke klarere og ergo - klare å fungere bedre i hverdagen og i terapi, - det er noe jeg har gjort lenge nå, og kommet ett veldig godt stykke på veien! Jeg følger ukeplanene med BPA-oppfølging, terapitimer, legebesøk og fysioterapi. Alt dette krever enormt mye av meg, og det å stå imot selvskade er utrolig tøft oppi alt dette. Men jeg har klart meg bra noen uker nå, og kjemper fortsatt for å holde igjen. 

Så, hvordan har dere det i sommer? Tenker på dere som følger meg, og håper dere har klart å kose dere inni mellom i sommer. Nyt de gode øyeblikkene, om så de varer kun en time eller to før verden raser igjen. Det er heldigvis alltid små lyspunkt - og vi får bare fortsette å lete etter de når det stormer som verst. Ta vare, så godt du kan!

Vi blogges.. ♥ Stor hjerte-klem fra Lunaen..



#Helse #Psykiskhelse #Psykiatri #Livskvalitet #Tillit #Terapi #Leve #Lysglimt #Håp

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar







★ legg meg til som venn
Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!































hits